Det var, om ikke annet, svært overraskende. Og sannsynligvis en liten hikke i maskeineriet, nå er det én. Fortsatt litt overraskende, forsåvidt.
Nå sitter jeg og venter igjen, og det som er litt irriterende denne gangen, er at det kommer til å bli sånn at det på et tidspunkt svært nært en kommende frist, kommer til å forventes at jeg, nederst i næringskjeden, skal kaste alt jeg har i hendene og skyve bort alt jeg egentlig jobber med, og nå den fristen sammen med den andre personen, som ikke har hørt av seg siden fristen ble satt.
Det er kanskje mitt hovedproblem med tidsoptimister. Det ordner seg jo faktisk alltid, sier de, det har vi erfart, ikke stress. Men det ordner seg fordi alle andre strekker seg og hiver seg rundt for dere! Tusen takk for det!
Jeg lurer også på hvor lang tid det kan ta før jeg kan si til noen som har kjøpt noe av meg på facebook (og ikke skal betale før henting) at nei nå har jeg solgt den til noen andre. Nå er det tolv dager siden siste kontakt. Man burde kanskje purre og si, hei, når har du tenkt å hente?, men da må man jo bare vente to uker til.
Høh. Her tendenseres det mot surmandag.
Jeg får ty til Jendor for å lysne innlegget: I helga lurte han på hvorfor de skulle ta hjem seien, de der Rosenborg?
Finnmarksunger. Ho ho.
Ogja, fåsebilderja:
2 kommentarer:
På face selger man til den første som henter. Ellers får de betale og hente senere. Det er noen som har som hobby å trenere. Èn melding per døgn og så.....stille.
Send en purremelding!!
Mvh Linda
Ja, jeg gjorde det. Nå selger jeg den til noen andre.
Legg inn en kommentar