det der taktile

Jeg overlevde venekakken. Bortsett fra da pappa ga en enorm keramikkskulptur et ordentlig kakk med knokene for å sjekke om det ikke egentlig var stål. Da døde jeg litt.

Nå ventes det på samling av troppene for lunsj og muligens litt vasamuseum. Vi får snakke litt om hva det er lov å røre og ikke, før vi løser billett.

1 kommentar:

yrg sa...

vel overstådd Silje! artig med family...

Det gjelder å legge ut noen snubletråder til seg selv.

Dette gjorde jeg i går: For å unngå å havne utpå når jeg jo vet at vi i dag og i morgen har både barnevakt, fullt program og kjentfolk i bye...