Fjernsjåka. FJERNsjåka. Og de andre.

Nå har familien dratt til gjesteleiligheten og i morgen drar de hjem og jeg drar på jobb for å sende en kasse og min kompis Steffan har nettopp kommet ens ærend hjem til meg med en drill for kassen må jo lukkes før forsendelse og dette hadde jeg glemt å tenke på. Jeg ville tvinge ham til å ta en øl men han måtte videre for å overlevere en faktura til et menneske som ikke evner å lese mail.

Det har vært veldig fint å ha familien sin her, men det har også vært litt fjernsjåka. Det har vært fint fordi jeg liker dem og fordi det er fint å vise dem hva jeg har gjort, men det har vært fjernsjåka fordi det på ingen måte har vært sånn jobbejobbejobbeÅPNINGoooooooog.....fri. Det har vært jobbejobbejobbeåpning-overtilnesteoppdrag. Og der kom jeg litt i tåkeheimen fordi jeg var så sliten og mailene fauk forbi og ting skulle sendes og familien skulle guides og noen ville sjoppe og noen ville sitte og ikke alle husker hvor de bor og alle må spise jevt og trutt. Jeg ble rett og slett litt bakpå i hodet.
I dag var jeg og Yngsteblad og sjoppet, og jeg kjøpte en kjole. Bare sånn dennekjøperjeg. Det er det lenge siden jeg har gjort. Det er så lenge siden at jeg rett og slett mista kjoleposen med én eneste gang. Jeg tror jeg hadde eid den kjolen i kanskje ti minutter før jeg glemte helt av at man må ta med seg posene sine og borte var den. Så sprang vi rundt og leita etter posen min alle steder der vi hadde vært, istedet for å sjoppe, og så var den ingen steder, og så bæsja en titting i hodet på meg.

Og så ringte de fra det første stedet vi hadde lett og så var den der likevel.

Så dro vi helt tilbake dit. Da trodde jeg alle skulle være motløse men alle var glade.

Så prøvde jeg å organisere nøkler og driller og middager med venstrehånden og telefonen, og sjoppe, og gå på kafé, og har alle blodsukkeret på plass? og har alle vært på do? og sånn har det vært hele tiden, og ikke én gang har noen klaget. Alle har vært strålende fornøyde med alle lunsjer og alle middager og vasamuseet og gamla stan og liljevalchs og båtturer og byvandringer og alt. Sjøl om nesten hver eneste planlagte middag har blitt avlyst fordi restauranten her hatt SOMMERSTENGT. Av alle ting. Men kunne likegjerne kalt det TURISTSESONGSTENGT.
Ærlig talt.

Bare en gang ble vi bittelitt uenige og da var det mest jeg som ble uenig fordi enkelte andre insisterte på å snakke om tannleging, og bortsett fra det har det vært idel gemyttlighet.
Det er jo ikke til å tro. Ikke at de er så vrange da, men de har jo litt forskjellige interesseområder og jeg føler ikke at jeg har vært helt på topp sånn organiseringsmessig. Men det behøver man visst ikke. Det er jo tross alt familien.


Ok, vi kjører bildspel:

 Pappa fotograferer utstillingen.

Søstersen og jeg er klar for photoshoot ute på verandaen. Dette er under Lunsj I Skarpnäck, pkt to på programmet. Endelig fikk hun kofta si. (Sånn ser jeg altså ut.) Fotoshooten ble litt hastig for av en eller annen grunn måtte hun dra tilbake til leiligheten de bodde i med én gang, så vi måtte kaste på oss kofter og band og belter og alt er litt på halv tolv, tabildedaforfaen, og ikke kunne jeg forstå hvorfor halve selskapet skulle dra når de akkurat var kommet, men selskapet hadde lagt en flaske sjampanje i fryseren, som de skulle ha med, men helt i sin egen stil hadde de jo selvsagt glemt det da det ble på tide å dra, så søstersen og kjæresten måtte snu i døra for å redde sjampanjen fra eksplosjonsfare. 

Dette er fra Liljevalchs. Det er sånn opplegg hele sommeren, med aktiviteter for barn, basert på utstillingene, og her hadde de bygd en trehytte og fylt den med plank og strammebånd og strips sånn at ungene kan få leke litt med kapp akkurat sånn som jeg gjør det! har dere hørt på maken? Strålende! Se hva han har laget da! Haha! Åh jeg blir så glad.

Folk ser på kunst som jeg har laget.

Pappa tar bilde av navnet mitt som henger i stort utenpå kunsthallen.

Kunst ser på folk. Dette er tatt før åpningen. Under åpningen tok jeg ikke så mange bilder, så takk til alle andre.



Avslutter denne rapporten med kveldens sms-utveksling med Yngsteblad:
Solemia: Nu sitt han pappa på balkongen og skryt FRØKTLIG av dæ til nabodama
Jeg: Æ leste den her smsn høyt til han The Stig og han sa: Hæ? av mæ?
       Skjønne ho ka han sir?
Solemia: Trur det. Ho spør ka du hete å sir ho skal ta sæ en tur på Liljevalchs. Ho tok han i å klippe neglan utendørs (samisk tradisjon sir han?) men alt i alt utvikla det sæ til å bli en fin samtale.


Jeg sier vel det samme. Alt i alt utviklet det seg til å bli en fin tur.