Du vet at du har vært lenge borte når du låser opp ytterdøra og tenker, Oj, her var det lite på veggene gitt! For et sterilt hjem! Og når du har fått lempet inn koffertene med skittentøy, elgkjøtt og bær og må lete etter lysbryterne. Og når du åpner skapdøren til det kjøkkenskapet der koppene er og forundret konstaterer at noen har stablet inn fat der. Og må åpne alle de andre skapdørene for å finne koppene.
Og når balkonghagen ikke akkurat jubler over å se deg, fordi den er død. Fordi du ikke gadd å begynne å orge med noen som kommer og vanner. Men ugresset har hatt det storveis. Og en enslig tomat henger faktisk på en død tomatplante.
Men særlig når du sover i din egen seng. Da kjenner du hvor lenge du har vært borte og at du har kommet hjem.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det gjelder å legge ut noen snubletråder til seg selv.
Dette gjorde jeg i går: For å unngå å havne utpå når jeg jo vet at vi i dag og i morgen har både barnevakt, fullt program og kjentfolk i bye...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar