Det er altså sjettefebruar. Dagen man skal kle seg i kofte og heise flagg og "drikke kaffe og se på folk", de to siste der iflg Tanakofta. Om man gidder det da, så jeg og koftesømmersken har hatt Samefolkets Sydag.
Og tenk jeg måtte ikke sprette opp alle sømmene over midjen. Selv om jeg har bomma på sømmonnet. Jeg måtte bare flytte litt på toppen av ei kile, som var min feil, og så måtte jeg flytte noen sømmer bak på høyre siden av ryggen og egentlig var det ikke fordi jeg hadde sydd feil, men som Koftesømmersken påpekte, man kan ikke sy en symetrisk rygg om man har en asymetrisk kropp. Jeg hadde altså sydd rett men skuldra er skeiv og da må man sy feil.
Og så har jeg begynt på halsen.
Og dett var dett, som bestefar brukte å si.
Ei kile, ei bise, to sømmer på skuldra. En påbegynt halslinning. På ca åtte timer.
Jeg har sagt det før, jeg skriver det her, den neste kofta mi skal noen ANDRE sy.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drø...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar