Hmpf

Det plager meg ikke så mye at bankene ler av oss når vi ringer for å snakke om lån. Jeg regner med at de ler like lenge og hjertelig av alle selvstendig næringsdrivende som har levd av næringsvirksomheten sin de siste fem år, ikke bare kunstnere. Det plager meg derimot at de ikke gidder å svare på søknader. Greit, jeg er kanskje latterlig lite attraktiv som lånekunde, og jeg kommer nok aldri med en gedigen aksjeportefølje og vil investere i noe lønnsomt&tvilsomt i utlandet, men de bankene jeg har vært i kontakt med er heller ikke den typen banker. Det er vanlige banker for vanlige lånekunder og småsparere, og det kan jo være at jeg en gang i fremtiden faktisk velger en annen bank fordi jeg fortsatt har et horn i siden til noen. Med min oppfylte sparekonto. Ettersom jeg jo stort sett går med overskudd i dette firmaet, da.

Noen foreslo førstehjemslån i tidligere husbanken, men de ler ihvertfall av oss. Vi har altfor god økonomi til å få lån hos dem. Hahaha.

Og så vil jeg sende en mail til en viss megler som er sånn her: Hei. Nå har vi fått noen som er i Kirkenes til å dra på kontoret ditt og hente ut prospektet og sende det i posten til oss. (Hva får DU betalt for egentlig?) Så nå spør jeg igjen: Kan vi få en visning? Eller skal vi bare ordne det også selv?
Jeg har også noen spørsmål når det gjelder egenerklæringen i taksten; hvilke følger har det at den som har fylt det ut åpenbart ikke har skjønt spørsmålene, muligens har kommet med noen hvite løgner, og at jeg, som har normal tekstforståelse og ikke er dyslektiker, ofte ikke skjønner hva selger mener?
Eller vent, jeg spør noen andre. Google.
Kanskje firmaet ditt skal jobbe litt hardere med å få inn en fot i eiendomsmarkedet i Kirkenes.



Eller så ordner jeg meg på en annen måte med hele boligbestyret.

Nemlig.