Ok, jeg kom på det da jeg hadde lagt meg, og overskriften skulle vært "Mindfullness/tilstedeværelse."
Og det skulle handle om hvor glemsk jeg er, på den der helt fjerne måten.
I går bakte jeg skillingsboller med mitt barn, og oppskriften har jeg i en bok jeg fikk av mamma for noen år siden, der hun hadde samlet oppskrifter fra familien, scannet og limt inn, og funnet bilder av de forskjellige familiemedlemmene sånn at det sto ved siden av lappene og kortene med disse oppskriftene, med deres håndskrifter på. Det var en kjempefin gave.
Hvis jeg noengang får barn, skal ungen få denne boka av meg, tenkte jeg.
Der jeg sto og bakte med mitt barn.
Tro om man kan få en liten hjerneskade av sorg og stress?
Jeg vet jo at stress alltid har slått rett inn. Da jeg gikk på kunsthøgskolen i Bergen og var midt i eksamensperioden og hadde med vekkerklokka istedet for mobilen for eksempel. Og hadde undertøy under ytterjakka, det midterste laget hadde jeg glemt. Og måtte låne noens mobil for å ringe mamma, men ikke husket telefonnummeret, et nummer jeg har kunnet utenat i alle de år.
Men akkurat nå er det ikke så mye av den type stress, nå tror jeg mer det må være en ettervirkning av det hele, at jeg ikke husker hva selv de enkleste ting heter ("sætt dæ påååååå...den der den der den der eeeehhh...sett dæ der.") eller om jeg har rukket å anskaffe barn, for eksempel.
Jeg føler ikke at det egentlig er hukommelsen det er noe i veien med, det er mer tilstedeværelsen. Det er som jeg konstant tenker på noe annet som jeg heller ikke vet hva er.
Jaja. I det minste har jeg et yrke der dette er mer eller mindre forventet. Jeg får begynne å drikke litt på jobb og miste styring over budsjettene også, så innfrir jeg vel de flestes forventninger totalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar