Januar.

Jeg fråtser i andre bloggeres årsoppsummeringer men har ikke særlig lyst å skrive en selv. Fjoråret var tungt det også, ikke fordi det skjedde spesielt ugunstige ting, mest på grunn av årene før der.
Det er litt vanskelig å føle at man har kontroll på livet og dermed bedriften og dermed kalenderen når erfaringen tilsier at man ikke har kontroll på livet. Jeg liker best å ha kontroll.

Det er helt sinnsykt rotete på atelieret, to utstillinger stablet i esker utover gulvene, en innkommende, en utgående, det blir rot i hodet også. Jeg vet at følelsen av å ikke ha kontroll, som er en slags minipanikk, ikke er mer enn en følelse.
Det er følelsen jeg blir stressa av. Og rotet. For de er så like.

Jeg rydder skrivebordet og skriver lapper til meg selv.

På mandag begynner vevekurset mitt, det gleder jeg meg til, men jeg vet også hvor slitsomt det er å holde i noe sånt, og jeg vet at jeg kommer helt fint til å klare kurskveldene, herregud, men det kommer i noen grad til å gå utover arbeidsdagene. Og derfor skal jeg ikke kunste, jeg skal ramme inn, som er ganske manuelt og hjernedødt arbeid, og finne opphengsmetode for opptenningsved, som heller ikke krever den helt store inderligheten, og gjøre klar til å sende, som krever litt konsentrasjon men ikke akkurat er på nivå med VM i hurtigbackgammon.

Rydde, skrive lapper, koste gulvet. Det hjelper, det!



2 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Håper formen er bedre. 2020 kan godt bli bedre enn 2019 for min del også, så godt nytt år til oss begge. :-)

frk. Figenschou sa...

Ja, vi koster på oss et ønske om et godt nytt år, i det minste.

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...