Ja, jeg har vel aldri vært den raskeste kniven på kjøkkenet og aldri har jeg vel påstått det heller, og i dag gikk det opp for meg, plutselig, noe jeg burde innsett for lengst: Jeg kjeder meg. På jobb.
Det går trått og langsomt og uten fremdrift fordi det er kjedelig. Jeg treffer aldri noen mer som jeg kan snakke med om hva jeg gjør, det er ganske langt til nærmeste kurator eller gallerist, jeg jobber alene, jeg sitter alene, jeg har mange kommende utstillinger, men ingen av dem vil ha noen nytt, de vil ha sånt som er laget før, noe de kan se på en skjerm før det dukker opp på galleriet deres, vi skal ikke gå igjennom mine ideer og utvikle nye ting, så jeg sender ferdige ting, og i mellomtiden må jeg lage noe nytt, sånn at neste kurator som dukker opp kan få noe nytt, men som er laget før, nemlig i denne perioden, og alt dette må jeg gjøre alene, uten input eller distraksjoner av noe slag og det er kjedelig.
Det er klart at det også er artig å søle med maling og holde på, men det er også kjedelig.
Det er nesten så jeg ønsker meg en liten jobb, så jeg kan treffe folk og omgås mennesker, men dette er vel ikke helt tiden for å finne småjobber. Jeg ønskjer meg også et litt større atelier sånn at det blir letetre å jobbe og ikke alt man skal igang med krever en ommøbelering og er fullt av motstand, det bidrar til kjedsomheten og leden at rommet er lite og uten ventilasjon, men mest mangler det folk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar