Posten, episode seksti tusen

En kompis hadde prøvd å sende meg en bok, fått den i retur, og minnet meg en annen gang det samme hadde skjedd og på flere ganger jeg hadde hatt trøbbel med posten. Eller, posten hadde hatt trøbbel. De er jo omtrent like velfungerende som NAV.
Det er kanskje en ukes tid siden.
I mellomtiden har jeg gått og ventet på en pakke fra Ikea. Jeg har fått flerfoldige mailer og smser fra Posten om forventet ankomsttidspunkt, om vi er hjemme da, og om de kan sette den utfor huset om vi ikke er hjemme. Jeg har logget inn, fylt i kontaktopplysninger, lovt å være hjemme, beskrevet hvor den kan settes om vi ikke er hjemme. I dag fikk jeg en sms om at den kan hentes på Sparkjøp.
Sparkjøp er ikke i oppkjørselen min og hvorfor skal jeg gå hjemme og trø for at de skal levere den på vanlig hentested?
Jeg blir så mektig irritert. Ikke lov meg noe da!
Jeg har forsøkt å kontakte Posten på chat, som er enete mulighet, selv ville jeg foretrukket mail, for da kunne jeg sendt mailen og vært ferdig med det, istedet må jeg fortelle en chatrobo hva jeg vil, hva jeg heter, hva telefonnummeret mitt er, hva jeg har slags mailadresse, og så får jeg sitte og vente i kø.
Til slutt kunne jeg ikke sitte i den køen mer, beskrev problemet og sa at jeg ikke hadde tid til å vente mer men at de kunne betrkte det som en klage. Da jeg kom tilbake til datamaskinen, hadde et menneske vært innom chatten, spurt etter meg, jeg hadde ikke svart, de hadde sagt hadet. De hadde ikke orket å lese det som allerede var skrevet. Nå sitter jeg i kø på nytt, for fader altså.
Og det har jeg gjort i en halv time, jeg aner ikke om det har låst seg, om jeg fortsatt sitter i kø, om det går fremover, om de har gått hjem for dagen...det fungerer ikke, som med resten av Posten.

Det hadde ikke vært noe problem å hente pakken på Sparkjøp, om det hadde vært avtalen fra starten av. Men ikke lov meg noe du aldri hadde tenkt å gi meg!
Aaargh.



Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...