Ja dette er jo en effektiv og oppdatert blogg. April ble min minstbloggende måned noensinne i en måned der ingen er akutt død eller noen har kreft. Jeg bare gadd ikke.
BEKYMRINGSVERDIG. Det er mulig at både jeg og Jendor og the Stig har hatt bursdag siden sist.
Siden sist, også, har jeg flyttet inn på Malmklang for en måneds tid, jeg bygger kunst og utstilling, og det er så deilig å ha ordenlig med plass, men jeg innser også at det egentlig er en nødvendighet å ha såpass med plass og at det å gå rundt og fortelle seg selv at neida, jeg har plass nok, er et selvbedrag.
Malmklang er det gamle kulturbygget og forsmlingshuset. Det brant i 2005 og siden har det stått. Jeg kjenner at noen bare må gi meg Malmklang. Jeg trenger to hundre tusen tonn tildels utbrent murbygg med varme- og vannutfordringer. Og plass.
Før, i bloggens barndom, styra jeg mye med Posten, men nå er posten konkurranseutsatt og vi har også fått Postnord så nå styrer jeg mye med dem.
Først bestilte jeg en lasso til et museum som har kjøpt et verk der lassoen må byttes ut. Så kom den aldri. Så kom den endelig og måtte hentes på sånn hentested enda den skulle leveres på døra, men var blitt noe helt annet inni pakken som ikke var lasso eller noe mottaker hadde bruk for. Så sier postnord at pakken er levert i postboksen og at mottaker nok har rota den bort. Men det er den ikke. Så sender leverandør en lasso til, den må også hentes på hentested og leveres heller ikke i postboks med påfølgende mulighet for bortroting, og da er det en lasso. Så kommer den første lassoen også. Dette tar to måneder. Fra bestilling til ferdig levert.
Så bestiller jeg en pakke til en kompis som har hatt det litt hardt og trenger en oppmuntring. Dette var desverre også med Postnord, og etter en stund får jeg beskjed om at den er på vei. Hjem til meg. Så fint for kompisen min da, hun blir sikkert veldig oppmuntret av at jeg går rundt her og lukter godt og har myk hud. Så jeg må jo kontakte nettbutikken jeg har bestilt i og de skal "se på det" og nå ligger pakken og venter på meg ("rett hjem", som betyr at jeg må gå en mil for å hente den) og jeg venter med ikke særlig forhåpning på hva nettbutikken finner ut av. Posrnord altså, djevelens oppfinnelse.
I dag skal jeg ikke være så mye på Malmklang for vi har begynt å laste det gamle huset opp i en tilhenger og kjører det lass for lass på søppelmottaket. Det er faktisk veldig deilig. Haugene med gammel plank med spiker overalt minsker merkbart selv om det er sinnsyke mengder igjen. Men en dag kjører vi vel siste lass. Det blir bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar