Hverdagselektroniske problemer som metafor på livet som går bedre

Jeg henger igjen i Sverige på telefonen uten at noen kan fortelle meg hvorfor. Alt monitært kommer opp i SEK men det er egentlig det eneste praktiske problemet. Til nå. Nå har vi også installert Familiy Link og da får ikke mannen være med i familien siden han bor i Norge. Barnet bor også plutselig i Sverige. Dette har ikke voldsomt sto innvirkning på hverdagen, men vi prøve å avinnstallere family link her for en stund siden sånn at jeg kunne få prøve å flytte hjem. Og elsker ikke dere også når man følger en 68-punkters framgangsmåte listet opp av Google der pkt 67 er "velg land i nedtrekksmenyen" og der er det sannelig ingen nedtrekksmeny, bare SVERIGE med store bokstaver. 

Og fortsatt egentlig ingen krise, men det førte til at vi logget børnus av nettbrettet og avinstallerte hele ham fra google (sånn at mor skulle få komme seg løs av den bindingen og flytte sitt digitale seg hjem) men så husket vi verken brukernavn eller epost og måtte opprette ny epostadresse, og de to beste for hans navn er tatt, og dem er det vi som har tatt men vi kommer ikke inn der lengre for ingen av oss husker hvor vi skrev ned passordet. 

Og nå er vi igang på google igjen, med den tredje adressen, og det har vært litt styr og man sitter med telefon og Family Link og et groskittent nettbrett og venter på koder fra andre enheter og finner på passord og legger inn apper og hodet går i brann for hele tiden står det en overivrig syvåring og fyrer av delvis relaterte spørsmål og helt ikkerelaterte spørsmål og gjenforteller historier fra youtube og man holder på med disse passordene og avkrysningsboksene og gir ungen beskjed om å være stille og det husker han i ca tre sekunder og på andre siden av bordet sitter mannen og prøver å koble seg selv på family link og det gjør han ved å mumle alle alternativene halvhøyt i listeform og så spørre høyt HVILKEN SKAL JEG VELGE og det vet jeg jo ikke jeg ettersom jeg ikke er inne i hodet på den mannen og mumling er en overvurdert kommunikasjonsform, 
og det slår meg at sånn har livet opplevdes noen år, akkurat sånn, det drar fra alle kanter og man har ingen konsentrasjon eller kontroll og det piper i alle enheter og ingenting fungerer som man har blitt forespeilet og man kommer ingen vei, og nå synes jeg ikke det er generelt sånn lengre.
Og det er jo bra.
Men jeg blir likevel irritert på de som ikke har vett til å la meg få jobbe i fred bare noen sekunder for akkurat denne situasjonen akkurat nå er akkurat sånn.

Nå har barnet en ny googlekonto, 
jeg bor fortsatt i Sverige, 
mannen får ikke være med i familien pga geografi, 
nettbrettet legger alt på det innebygde minnet og ikke det svindyre eksterne som vi har kjøpt og lagt inn og er seigt og langsomt, 
og jeg fikk ikke komme inn på min egen blogg for jeg var for ung og det til tross for at jeg hadde byttet bruker 68 ganger og sagt at JEG ER MEG så nå er han som er for ung avinstallert fra denne maskinen og nå håper jeg det ikke har noen ringvirkninger.


Ingen kommentarer:

plopp plopp plopp og en annen plopp

I dag har jeg brukt alt for mye av dagen på å få kjøpt bobleplast. Det lyktes meg ei.  Først prøvde jeg hos KEM, Kunstnernes eget materialut...