Ja nå sitter jeg her da og er på farten til Luleå. Da må jeg dra til Oslo og så må jeg dra til Stockholm og så må jeg dra nordover igjen. Jeg har knappest vært i Sverige siden jeg flyttet derifra, det vil si jeg var jo der ca en måned etter at vi dro for å sette opp en utstilling i Västerås (og her må jeg alltid konsentrere meg for mener jeg egentlig Västertorp...? men Västertorp er en stopp på t-banen med to bruktbutikker og et konditori så der var det ikke) og så var jeg og mamma en liten jentetur og så har jeg vært her.
Og nå når jeg bare har VÆRT der, kommer ting til å roe seg litt og jeg har ikke tusen ting som må avsegstyres samtidig men kanskje tre, og det vet jo alle mennesker at tre ting er overkommelig. Jeg gleder meg også til selve det å være der, men samtidig som jeg er det må jeg skrive og sende inn årets søknader om arbeidsstipend, og de er jo liksom bare årets viktigste jobb. Så det er litt ok om jeg får det til. Altså jeg klarer ikke tulle med det en gang JEG MÅ KLARE DET. For hvis jeg ikke sender inn en søknad står jeg uten årsinntekt til neste år. Og et kan jo være jeg gjør selv om jeg får sendt en søknad, men sjansen for suksess henger jo sammen med om man faktisk får søkt. For å si det sånn.
Så da må jeg få sitte på hotellrommet med hentemiddag og skrive og redigere bilder og være lur. Men også henge opp ned etter lilletærne og sette sammen 6-7 verk på tre dager samtidig.
Og når jeg kommer hjem, så er det der sirkusmomentet over. Utstilling oppe, søknader sendt, da skal jeg bare forberede neste utstilling på nyåret, lese tusen søknader, utvikle meg som kunstner og sånne ting. Sånne mer vanlige ting. Ja, og skrive en artikkel for et magasin, det må jeg ikke glemme.
Men overkommelig som sagt.
Det gleder jeg meg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar