Ja. Nei. Jeg vet ikke.
Jeg jobber med et nytt prosjekt, jeg vet ikke hvorfor det ikke fungerer. Kanskje fungerer det.
Da pappa døde begynte jeg med et arbeide på papir, der jeg bare helt ut blekk som jeg hadde funnet hjemme hos ham, på papir, og så strøk jeg det utover. Og så ventet jeg til neste dag og så hva det hadde blitt. Jeg er jo alltid interessert i å se hva materialet kan selv, når jeg ikke forstyrrer for mye. Og så orket jeg faktisk ikke lage store skulpturer der jeg måtte løfte hendene over hodet, og være kroppslig tilstede. Blekk på papir, det orket jeg. Små, små bevegelser.
Det ble jævlig mye blekk på papir. Sikkert hundre ark. Og noen av dem ble veldig fine og noen har jeg stilt ut og noen er solgt.
Men på en måte er det prosjektet...liksom litt smått? Introvert? Det er jo også egentlig poenget med det hele, men jeg synes også at det prosjektet er litt vanskelig å forsvare, kanskje fordi alt annet jeg gjør på en eller annen måte er etnisk forankret og dette er det ikke. Jeg behøver ingen etnisk forankring, men det er jo ofte tilstede når jeg stiller ut og noe kuratorer er ute etter. Såh.
Og så har disse arkene blitt liggende i skuffene og tatt opp plass, og så tenkte jeg da jeg var på ferie at når jeg kommer hjem skal jeg ta dem opp og så skal jeg gjøre dem om. Jeg skal løse opp blekket med vann og tegne på det og det er vel et slags sorgarbeid, nesten personlig, men jeg vil ta de der arkene som var alt jeg klarte å gjøre da pappa døde, og gjøre dem på nytt.
Og det har jeg begynt med, men jeg blir ikke helt fornøyd. For det første klarer jeg ikke løse opp blekket med verken vann eller sprit eller eddik, men jeg har oppnått noen interessante effekter ved å legge ting i lag, lage nye trykk på de gamle bildene, og for det andre synes ikke jeg det blir så interessant når jeg tegner på dem.
Og for det tredje blir det så dystert. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg, et litt lystig sorgarbeid?
Ja. Nei. Det er vel bare å jobbe på. Muligens er dette et villspor.
Edit: glemte helt: kastet!:
Tre små treklosser. Og en bit av en kokelur. Baby steps. Eller helt under pari. Jeg vet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar