Jeg føler at den der ungen burde stimuleres litt mer. Ikke bare bli lagt på et sauskinn sammens med det røde dørslaget (han trenger vel ikke leker når han ikke engang kan fokusere, tenkte vi) og overlates til seg selv og bobleblåsingen sin. Eller i vippestolen, der han sitter skjeløyd og ser på hva han nå ser på. (Bæsjer, altså)
Samvittigheten kommer og gnager meg på hjernen, burde man ikke drive med litt...Lek gjennom Læring eller hvadetheter? Istedetfor å bare la ham ligge der?
Jeg vet ikke. Det er ikke så lett å leke lett pedagogisk med noen som stort sett ikke møter blikket ditt og som kommuniserer gjennom bæsjefarger.
Jeg føler meg som en dårlig Foreldreperson som sitter her og blogger og lar Jendor ligge og underholde seg selv.
Jeg får gå og vifte litt med dørslaget.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar