Før, da jeg studerte musikk, og før det igjen, var håndleddsvarmere et basisplagg. Jeg hadde så støle håndledd og det føltes som noe som hjalp. Jeg tror mange felespillere kjenner seg igjen i dette. Iallefall var det en ting jeg ofte fikk i presang fra andre musikere. Men også fra tanter og foreldre og slekt og holoi, og da i litt mer outrerte former, for jeg var jo så kunstnerisk.
Og så slutta jeg å studere musikk eller holde på med musikk overhodet, men håndleddsvarmerne fortsatte å strømme på. I årevis. Jeg kunne ha startet utsalg.
Heldigvis gjorde jeg ikke det da, for nå har jeg plutselig begynt å fryse så forskrekkelig på pulsen. Uvisst av hvilken grunn. Det gjør ikke vondt i armene, men det er så kaldt akkurat på håndleddet. Brrrr. Men jeg har jo et helt lager å ta av, så hjelpen er nær. Den ligger i skuffen, faktisk.
Jeg er også veldig kald på kjevebeinet. Over skjerfet liksom?
Får begynne med sånn balaklava.
Da har også familien løst julegaveproblematikken de neste hundre år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar