samemesterskapet i innebandy

Neida, det skal ikke handle om det. Jeg bare måtte le når denhemmelighetsfullefotografen leste den overskriften høyt ute fra kjøkkenet. Fint med samefellesskap og alt man finner på. Samtidig er det kanskje ikke en tittel som henger så voldsomt høyt verken internt eller eksternt. "Se, der går samemesteren i innebandy!"

Jeg vet ikke helt hva det skal handle om lengre. Her hjemme handler det mest om Han Der Ungen, Johan uten navn og land. Får man en unge på ferie i Sverige starter han livet som statsløs. Det er klart at det kompliserer alt litt, særlig når man tenderer til å ha litt utfordrende forhold til byråkrati. Og det letter vel ikke på et allerede litt vel utfordrene forhold til NAV. Det var nemlig i utgangspunktet ikke meningen at han skulle komme her. Nå gjorde han det. Det involverer mange, mange instanser.

Jeg har videre oppdaget noe jeg ikke var klar over før. Jeg er den eneste selvstendige næringsdrivende i Norge som noengang har søkt om foreldrepenger. Artig, hva?
Det er den eneste forklaringen jeg kan komme på. Om NAV aldri har hatt en sak som min før, er det jo ikke rart at de ikke klarer å forholde seg til sitt eget regelverk. Alle NAVansatte skumma bare gjennom kapittelet "selvstendig næringsdrivende og deres rett til foreldrepenger" til eksamen. (For de har vel eksamen?)
Nå venter jeg med gru på deres rekasjon på at babyen kom i feil land. For jeg har jo selvsagt forholdt meg til regelverket og meldt ifra. Dum som jeg er.

Men ungen er fin da. Han hikker og spreller og bæsjer og veiver og sier eh! eh! som betyr "Æ har mista smokken. Nån må komme og ordne det."
Og da gjør vi det. På sekundet.

Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...