-De ringer fra forsikringsselskapet og sier, vi er ferdige med saken, hva er kontonummeret ditt, her er 300.000. Eller nei de mailer, jeg orker ikke prate med folk. Men de mailer og sier, ferdig, her er penger, takk for oss.
Sannsynligheten for at det skjer på en skala fra 0-10:
Kanskje 2? Det er jo en teoretisk sjanse for at det skjer. Men altså, selv om jeg nå har fått en kontakt som snakker til meg som om jeg var et vanlig menneske, så er det foreløpig deres penger og de har nok minst mulig lyst til å gi dem til meg. Det er mer sannsynlig at jeg får en mail der det står, vi kan fortsatt ikke se at du har bevist at du har lidd noen økonomisk overlast, kan du bevise at bildene ikke kan repareres? og så må jeg finne noen som kan se på dem, som såklart ikke bor i Kirkenes, og dermed blir det snekring av transportkasser, bestilling av oppvarmet transport, og et overslag fra papirkonservatorer, og hvem skal ta den kostnaden? Jeg, vil jeg tro. Og da er vi fortsatt overhodet ikke ferdige med saken.
-De ringer fra, nei mailer fra Brodins, og sier, veldig lei oss, her er penger for ødelagte bilder og såklart skal du ikke betale 70.000 for den kukjobben, hva med halv pris, hva er kontonummeret ditt?
Sannsynligheten for at det skjer:
ca 0, fikk etter nok en purring fra min side til slutt en mail fra dem i går om at jeg hører fra dem om to uker (altså, jeg klagde i august) og når nå det har fått en løsning så blir det en runde med deres forsikringsselskap. Forhåpentligvis, jeg mener, kanskje de bare nekter å ta ansvar. Da er det advokat igjen. Sukk. Og når jeg vet hva Brodins tar ansvaret for må jeg sende et erstatningskrav for de bildene som ble fuktskadde til dem som fuktskadde dem og så blir det en runde med deres forsikringsselskap. Det tærer på, dette her.
-De ringer fra det der stedet der jeg søkte utstillingsplass og sier kom og utstill! Vi betaler faktisk også ordenlig for det!
Sannsynligheten for at det skjer: Tjah. 3? Jeg vet at de har over trehundre søkere. Jeg bor en plass der transport er dyrt og er relativt ukjent. Men flink! Så 3.
-De ringer fra en plass der jeg ikke har søkt utstillingsplass, og sier vil du ikke være så snill og stille ut hos oss? Solo? Vi betaler tilogmed bra!
Sannsynligheten for at det skjer:
Ehhhh.....ja, den ligger jo på en plass mellom 0 og 10. Men kanskje nærmere 0 enn 10.
-Jeg får et flerårig arbeidsstipend. Hurra!
Sannsynligheten for at det skjer:
De deles vel ut i april, så 0. Og sannsynligheten for at det skjer i april er vel også ca 0. Eller nei, mellom 0 og 3. Jeg har jo søkt, så det kan jo skje.
De ringer fra et snasent kunstmagasin og vil gjøre en reportasje på meg.
Sannsynligheten for at det skjer: ja, ti eller elleve eller deromkring?
Det hadde jo blitt en strålende dag om alt dette skjedde. Jeg hadde tenkt å også skrive at jeg og the Stig dro på en artig fest, men det regner jeg som så usannsynlig at det gadd jeg ikke ta med. Nå er jo ikke de andre punktene heller ikke så sannsynlige, men jeg sitter nå her og blomstrer litt ved tanken, iallefall.
2 kommentarer:
Veldig dumt at det bare var en drøm.
Hoho.
Legg inn en kommentar