Nå er det denne dagen og denne uken, og det er her, og alt dette etterfølges av fremtiden

Vi gir vel opp ideen om sommer for nå og finner fram sommervotter (ull) og sommerluer (også ull, men Jendor har én i bomull som han ikke vil ha på i dag og the Stig kjører villmann i nylon) og vingler mellom reinbæsjen nedover til skolen. Det står en liten reinflokk oppe ved Turisten og vil ikke vedkjenne seg noe som helst.
 
Ute på jobben har ingen gjort klart det rommet jeg skulle begynne å leie i forrige uke, jeg har en felles forståelse av at for at jeg skal kunne flytte inn må den lille bilen de kjører rundt og vasker gulv med flyttes ut derfra, og det må også vaskes, men ingen andre har den felles forståelsen selv om jeg har Påminnet. Jeg flytter litt rundt på ting sånn at jeg kan flytte ting fra ateliéret i byen og lagre ting midlertidig på det rommet jeg har. Men da blir rommet litt ujobbart og jeg har ingenting jeg har lyst å kunste med heller, så da går jeg hjem og klokken er såvidt passert lunsj. 
Jeg går forbi hurtigruta, jeg må holde fast hetta så ikke hodet blåses opp til et kakemannhode. Jeg går opp Haganes og forbi Lillehaugen, muligens ikke ekte Haganes, over Myra, forbi det gamle biblioteket, rundt bak der man egentlig skal kunne gå men der de som jobber på eldresentret har etablert røykehjørne sånn at det er litt ubekvemt å gå der om noen sitter der, forbi minnesmerket til partisanene. Jeg tenker på den gangen bestefar skulle lese opp navnene på støtta under en markering, men begynte å gråte da han kom til "og så min bror Kåre".  Selv hadde han overlevd. Jeg er glad han ikke får med seg denne krigen.
Opp Solheimslia og hjem. Fire grader og nordavind, nordavind, nordavind.

Jeg har en åpning på torsdag, jeg var ikke hundre prosent klar over det, for det er et verk som jeg har solgt og som nå er med på en vandreutstilling, men jeg har nå lovt å sette opp mitt eget verk, og også si noen ord, og ingen svarer på NÅR, og jeg trodde egentlig jeg hadde åpning på fredag, så jeg er ikke helt i hundre selv, men til slutt sender jeg bare en mail og sier at jeg kan bare onsdag så får vel noen forholde seg til det.
Jeg vil si noen ord på norsk. Stort sett er det engelsk det går i, så jeg spør ikke, så slipper noen å si nei. Så slipper jeg å si Hva med samisk? Da må noen si ja. Meänkieli? Da må noen si ja. Da blir det veldig rart at jeg ikke kan ta det på norsk som i det minste de fleste forstår. Bortsett fra russerne som er tilstede, som ikke skjønner norsk. Og det er jo gjestfritt og hyggelig å ta alt på engelsk, jeg er enig. Jeg har selv vært stasjonert i land der jeg ikke skjønner hva som blir sagt og vært takknemmlig for alt som skjer på engelsk. Men det er jo sånn at vi er i Norge, en bitteliten knært av land kilt inn mellom Finland og Russland, og aldri har det vel vært så mange russere her som etter at krigen starta. Jeg blir ikke enig med meg selv om jeg er litt ubekvem over akkurat det. De kommer jo fra et land i krig. Det er vel klart at de ikke vil være der. Men aldri har det vært så mye russere i Kirkenes som nå. 

Jeg vil si noen ord PÅ NORSK fordi jeg skal lese fra en bok som heter Tegning for snekkerfaget. Den var pensum på Kunsthøgskolen i Bergen da jeg gikk der og ble aldri noen favoritt, men utstillingen handler om tegning så det passet bra tenkte jeg. Jeg skal lese litt fra kapittel tre: Tegneregler, standardisering og tegningstyper. Mer spesifikt underkapitlet Andre tegneregler, der HOVEDREGLENE for tegning er lagt. Jeg vet ikke hvorfor. Men sånn er den boken. 

Tenk at den kom til nytte. Det hadde jeg nok aldri trodd.
 
Og på torsdag skal vi kjøre frem og tilbake frem og tilbake, i nordavind nordavind nordavind og begynne å tømme det gamle atelieret. Tegnekommodene er det vanskeligste punktet, for de er jo fulle av tegninger, så det blir skjøvet uti fremtiden, dessuten til når det ikke er nordavind, men jeg vil begynne med alt det andre så er det som kan gjøres, gjort. Og så er det åpning. På kvelden.  

Og så er det fredag, og så er det lørdag, etter det kommer flere ukedager, og en dag må jo nordavinden gi seg, og rommet være tømt og vasket, og lysten til å lage kunst komme tilbake, eller kanskje kommer sommerferien først.


Ingen kommentarer:

wasserbecher vesikuppi cups of water

Jendor har fått vannkopper og det er selvsagt ikke særlig praktisk når man har mye å gjøre på jobb, og ikke kan gjøre det viktigste fra hjem...