Og litt klar for helg her.

Nå har jeg styra og løfta og bært og flytta i dagene til ende, med flytting og snekkere og tilhengere og trapper og dører som går igjen når de ikke skal, og jeg er bare så sykt sliten. I kroppen. Ikke sånn der gå-i-veggen-sliten. Bare sånn nå-har-jeg-brukt-opp-den-tilgjengelige-energien-sliten. Og det er så slitsomt. For kroppen må bare ligge på sofaen og det vil jo ikke hodet, så det hodet gjør da er å krible i armer og ben. Kan ikke ligge på sofaen da. Må jo opp og gjøre noe. Klarer ikke. Må.

Men nå er jeg ferdig! Eller vi. Jeg har fått veldig mye hjelp. Både sånn muskelhjelp og sånn mann-kommer-med-stor-henger-utav-sitt-gode-hjerte-hjelp. Og det er jo veldig effektivt. Nå er det småtømming og vasking og ryddig og så er det gjort. Og det ble ganske ok på det nye tegnekontoret. Jeg har makset plassen ganske bra, eneste aberet er at det viste seg å ikke være strøm i stikkene i veggskinnene, og det hadde jeg regnet med da jeg makset, men om jeg hadde visst at det bare er strøm i et eneste stikk i et hjørne, hadde det blitt en rimelig tungvint romløsning med alle skrivepultene trykket inn bak den ene døren, om nå det skulle vært et styrende parameter. 
Nå gleder jeg meg til å tegne. Jeg har allerede lagt noen trykk i press over helgen. På de lange benkene på det nye tegnekontoret. For sånt har man makset det at det er benkeplass når man trenger.
 
Men først er det helgen. Min eksstesøster den sosiale stormvinden skal flytte, hun har avslutningsfest på lørdag. Det gleder jeg meg til selv om det er en avslutning, for hun er jo fortsatt herfra og kommer sikkert til å dukke opp igjen. 
Og så er det jo alltids hagen, verandaen, ting. Busker som skal flyttes og bed som skal lukes. Naboungene er så begeistret for verandaen vår, og trehytta, og hengekøya, og jeg synes det er fint men samtidig liker jeg ikke så godt at de er her og leker når vi ikke er hjemme. For det første er hagen tilpasset en åtteåring og ikke en to- og fireåring, så alt er ikke barnesikret, og for det andre er de litt virvelvindsaktige, så om man kommer hjem og noe er ødelagt kommer jeg jo bare automatisk til å gå utifra at det er dem, selv om det jo kan være måsen eller russen eller hvem vet. Jeg skulle ønske jeg var en sånn person som bare syntes det var helt greit. 
De der ungene kaller meg for mamma. Det er jo så fantastisk søtt. Og jeg later som det er på grunn av min hjertensvarme utstråling og ikke på grunn av manglende språkgrunnlag. MAMMA KOM HJÆLP! Da vil de for eksempel opp i hengekøya. MAMMA HÆN DIN! Da får jeg en presang, for eksempel en samling skjell som fram til da har vært kanting i blomsterbedet. 
Det som er fint når andres barn tvangsadopterer deg på den måten er at man på ingen måte er ansvarlig for deres pedagogiske, sosiale eller motoriske utvikling. Så når du har løftet dem opp i hengekøya tre ganger og reddet dem ned fra trehytta to ganger og de roper MAMMA! HJÆLP! så svarer jeg bare "Nei, Alexandra, jeg gidder ikke, jeg skal drikke kaffe." Uten dårlig samvittighet. Og det er deilig. Og så kan man fryde seg med toåringen når det kiler i magen når man gir fart i hengekøya, men når man er lei så går man. Jeg. Det er jo ikke min unge.

Nå sitter min unge og leser på gulvet, han har fått med seg et gult kort hjem som heter lesebingo, og den som har fyllt ut alle rutene (ALLE) har fått bingo og da får man premie. Jeg er jo motstander av at skolen blander seg i ferien og deler ut premie til noen få etterpå, så jeg hjelper til med effektiviseringen. Man skal gjøre sånn ting som å lese klokken fem, lese på do, lese til et kosedyr, lese under et tre, og akkurat nå sitter han og leser på biblioteket. Vi har jo bibliotek i tilskutning til stuen. Bibliotek er bibliotek. Vi har også planlagt en session der han sitter på do klokken fem en søndag og leser til et kosedyr og en slektning (meg) med stille, sint stemme under et teppe. Da kan vi krysse av 9 ruter, alle de nevnte pluss "les under trappa" for doen er under trappa. Han må også lese under senga og det går ikke for vi har plassbygde senger og for et dyr og det har vi heller ikke, og ikke lov å besøke pga allergi, så jah. 
Får fange en mygg.




Ingen kommentarer:

Tre middels ukjedelige ting som har hendt i dag

1: Jeg fikk et prosjekttilskudd til et prosjekt som er fullfinansiert. Da høres det ut som jeg trikser til meg penger, men det betyr at jeg ...