Fyker mellom Skandinavias mentale ytterpunkter

...
Og nordavind, nordavind, nordavind. 
I morrest kom det to harer og satt litt i oppkjørselen og var underholdning. Det hjelper på. 

Og så ringte den organisasjonen som styrer med å promotere norsk kunst i utlandet, som styrer på det med den måten at man kan for eksempel søke om tilskudd til frakt, og det har jeg gjort, og fått, og de sender kuratorer og gallerister og sånt rundt i landet, og er et slags bindeledd mellom sitt utenlandske nettverk og de innenlandske kunstnerne, og også ringer de til små samiske kunstnere som har en utstilling i Stockholm for tiden og bare vi har to (insert hot shot) kuratorer som vil treffe deg, er du i Kirkenes nå, kan du være i utstillingen din klokken ni mandag, her er flybiletter bissnissclass, vil du bo på Grand Central, supert, lykke til.
Satan da følte jeg meg hotshot. Føler! Jeg tror nok karrieren min peaket der. 
 
Og så var jeg på en åpning, her i Kirknenenes, og det er et verk jeg har solgt og som ikke er i mitt eie, men de ringte og spurte om jeg kunne sette det opp, og det tok fire timer av arbeidsdagen, og om jeg kunne snakke på åpningen, og først sa jeg nei og så sa jeg ja, men både under monteringen og på scenen på kvelden var jeg den eneste som ikke fikk betalt for å være der. 
Ikke akkurat øverst i næringskjeden.
MEN HOT SHOT! Inni meg.
Jah.

Og så plinget det på messenger fra en kompis, han likte ikke utstillingen og om han kunne låne femhundre. Jah. Hvem trenger fiender osv. 

Jeg har lovt the Stig og the Twig masser av reisegaver og så kan jeg jo også hente med meg hjem vinterjakka jeg kjøpte i Stockholm men la igjen for jeg skulle jo til Spania og hvem trenger vinterjakke på sommeren uansett.
Jeg. Jeg trenger det for jeg bor i Kirkenessess og det er fire grader og nordavind og nå kan jeg hente den.

Ingen kommentarer:

Tre middels ukjedelige ting som har hendt i dag

1: Jeg fikk et prosjekttilskudd til et prosjekt som er fullfinansiert. Da høres det ut som jeg trikser til meg penger, men det betyr at jeg ...