fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker at nå må jeg snakke om noe annet en jobb, men jeg kommer ikke på noe. 

30. april var jeg på Rød Pøb på Samfunnshuset, overrasket meg selv litt, men man må gjøre noe annet enn jobb om man skal snakke om noe annet en jobb. Det var ganske deilig (og litt kjedelig) å sitte der og høre på folk snakke om fred, nedrustning og miljø, ikke bare krig, forsvar og ressursutnyttelse, som jo er det man vanligvis snakker om. Hvorfor ikke snakke om fred? Hvorfor ikke tenke på nedrustning? Vi skal doble forsvarsbudsjettet vårt. Men vi skal ikke bruke en krone mer på fredsarbeid. Det finnes ikke noe overordnet organ som har ansvaret for fredsarbeid i storting og regjering, men krigen har et eget departement. 
Dagen etterpå gikk jeg i førstemaitog, kan ikke huske sist, og jeg kunne gått bak palestinafanen, men jeg gikk bak Bevar Samovarongan! (altså det er teaterundervisning) som er en del av kulturskoletilbudet i kommunen her jeg bor og det er så viktig, så viktig, så viktig, at ikke alt i denne kommunen er gruvedrift, interiør og skutercross. 
Jeg fikk parykk utdelt at teateret som driver teaterundervisningen, og innså at den hadde jeg vært ansvarlig for innkjøpet av, da jeg jobbet på teateret og vi var i Murmansk på nittitallet. Grønn med glitter.
Sønnen og jeg gikk med hver vår plakat. Alt går i sirkler. 

På jobb har det vært vannlekkasje, det har kommet tisj og bæsj og nå også fluer ut av taket, OG rent vann en annen plass, men vann er farlig, og gulv og utstyr er ødelagt, men ikke mitt. Jeg har forsøkt å ta rede på hva en ateliérforsikring koster, men de forsikrer ikke pinner. 
Jeg skal flytte også, bare opp en etasje, men selv om de som eier bygget vil at jeg skal være flyttet ut innen den tolvte, er ikke rommene jeg skal flytte inni klare, og neste uke er det kristihimmelfart og jeg har andre ting å gjøre som jeg må gjøre, for det er jo jobben min, så det der, det blir bare som det blir, hva skulle jeg fått ut av å stresse med det. Jeg har mange andre ting å stresse med. Jeg har foklart i klartekst flere ganger hvordan ting må henge sammen, så det står ikke på meg.  
Men det skal bli fint når det er gjort. 




Ingen kommentarer:

HALLO DEUTSCHLAND

Alle jeg snakker med om mine iphone-problemer sier neineinei, det er sømløst. Jeg har søkt litt på internett, det store internettet vet dere...