Nei, det blogges ikke så mye som før?
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
åeh såeh været bæret
Gratulerer med dagen
Nå er det orden i gangen.
Nå har jeg fått gjort opp til flere deler av det jeg skrev om i går, inklusive prøvd å orge med den kofferten som ble ødelagt da jeg var på ferie, og som jeg fikk et sånt ark for på flyplassen og som man må bruke i all videre kommunikasjon om ødelagt kofftert, og det arket kasta jeg i søpla to sekunder etter at jeg kom hjem, men the Stig fant det, og nå har jeg brut dette arket på korrekt vis og fått en voucher på ny koffert, logget meg inn i voucherbutikken, innsett at det jeg har råd til der er en mikkemusryggsekk, skal jeg ha noe som ligner det som ble ødelagt må jeg betale masse penger til de som ødela kofferten min, sendt en mail og sagt KREMT, fått ny voucher og bestilt koffert som er nesten like bra som den som er ødelagt, men mye bedre enn mikkemusryggsekken, og så har jeg overtalt the Stig til omorganisering av garderobeskapene, for han begynner alltid med sånn total omorganisering som betyr innkjøp og ombygginger og mål og sammenligninger og som aldri blir gjenomført, når jeg foreslår mindre men elstermt forbedrende forbedringer, men nå ble den ekstremt forbedrende forbedringen gjennomført mot lovnad at den omveltende forbedringen kan gjennomføres når som helst, værsågod, bare sett i gang, og så har jeg ryddet i gangen.
Ukesplanleggeren blir til mens man går
Nå blir det skikkelig spennende om jeg blir ferdig med dette innlegget før jeg er tom for strøm, for jeg bor sammen med en som demonterer huset før vi drar på ferie, det vil si, drar ut alt av stikkontakter, og når stikkontaktene er innebygget bak et skap i veggen, komplett med nedfelbar luke og alt, og de er i vinkel bak luka, er det ikke bare bare å få plugget dem inn igjen, så nå venter jeg på at den som står for disse helt nødvendige sikkerhetstiltakene skal komme hjem og få kontaktene på plass, for meg blir det ikke som ligger på kne i et hjørne med nesa knødd inn under et skap og lommelykt og føler meg frem og i blinde prøver å få plugget ting i ting jeg ikke ser.
I morgen er det også ferieuke, da skal jeg delta i et møte i et utvalg på teams/zoom/myspace, sette meg inn i habilitetsprinsipper, lage en pdf- til en kurator, få huset blåseisolert (øh- håper dette er kompatibelt med møtevirksomhet?) sende en forsendelse til Riga, motta en fra Oslo, ha toom/zeams/myspacemøte med kurator, og male panelen som snekkeren skal bekle huset vårt med. Dette er jo mer en jeg ofte gjør i en arbeidsuke, men med "ferie" mener jeg at dette må gjøres mens vi samtidig underholder Jendor og skaper en god sommer og tar ham med på diverse fisketurer her og der.
Jeg hadde nær sagt at dette var jo dårlig planlagt, men planlegging er egentlig ikke en del av livet som billedkunstner. Det er veldig mye joda, jada, tusen takk, og så må man prøve å lure det til mens man holder på.
I tillegg til dette skulle jeg gjerne plukket multebær og myrull, og hjulpet mamma med å ta bilder av hytta hennes, jeg må bare se når neste ukes ukeplanlegging ramler ned i hodet på meg, hva jeg får til.
Jeg ferierer faktisk!
Jeg ferierer
En av feriedagene var jeg og mamma på kirkegårdene og stelte, det er kanskje ikke så ferieaktig men a) vi var på hagesentret og det er noe av det sommerligste som finnes, og b) da det begynte å regne stoppet vi og spiste lunsj på en plass vi ikke har vært før. Det er ganske ferielig. Jeg blir dessuten ugjennomsnittlig glad av hagesentre så det dro opp det kirkegården dro ned.
På kirkegården lette vi en stund etter onkel Basses grav, mamme gikk der borte, jeg gikk her borte, og det tok nesten skremmende lang tid før jeg innså at jeg ikke kom til å finne en gravstein der det sto Onkel Basse. Jeg måtte rope til mamma hva han egentlig het, ODD, ropte hun, litt irritert over hva mon jeg hadde brukt all tiden fram til da på, men jeg husket faktisk ikke hva han het til etternavn heller, og syntes ikke jeg kunne forstyrre kirkegårdsfreden noe mer nå. Heldigvis lå han på mammas del.
Det er akkurat som når man ikke skjønner hvorfro det ikke går å sende Onkel Øivind en malding på facebook, helt til man kommer på at han ikke har oppført seg som Onkel til hele verden.
I går var vi i utlandet, som er Finland, med Jendor, som hadde spart penger til å kjøpe seg wobbler, og som fikk ny fiskestang i foræring av sine foreldre, og så kjøpte vi kjøtt og øl til tross for kronekursen, så det var jo også ganske ferieaktig. I Nædamø hadde det vandret inn en rein, turistene var over seg, og enkelte rein blir veldig sosiale om de flaskes opp, og det var nok en sånn rein. Jeg ble litt overrasket over at ikke flere visste dette og istedet bare gikk rundt og var over seg og tok bilder. Men det var jo veldig irriterende turistete og ferieaktig det også da.
På hjemveien stoppet vi både her og der og prøvde stang og wobbler, og stoppe på rasteplass=ferieaktig.
Jendor fikk to abbor og da han la seg sa han at det hadde vært den fineste dagen han hadde opplevd.
Nå vurderer jeg å gå ut og grave litt i hagen, men det er strengt tatt for varmt. Kanskje jeg gjør det likevel, får se.
Jeg har vært nede i byen og kjøpt shorts og bikini, til tross for den minimale bruken av sånne plagg hertillandsdels, og det er faktisk klesbutikker jeg aldri har vært i før nede i sentrum. Ikke at de hadde så voldsomt fine ting, men klesbutikker man ikke har vært i før er ihvertfall ferie.
Dagen
Da både har jeg material, men det blir også mindre å levere på søppelstasjonen, er lik penger spart. Og så kan jeg få slengt den gamle trappa, som ligger foran huset, inn bak skjåen oppå den haugen uten at det blir enormt vanskelig å komme til det som er reddbar plank. På noe tidspunkt blir det kanskje plass en plass til de to heltrebjelkene som ligger under pressenning ved rabarbraen.
Kjenner at å starte dette innlegget med å kalle det hage kanskje ble litt i overkant.
Kortkort
I dag morrest fikk jeg melding fra et i all hovedsak for meg ukjent menneske, som sa det var et artig intervju og at jeg var en sitatmaskin. Da ble jeg så glad. Enda jeg ikke helt vet om sitatmaskin er bra. Men det var artig. Og jeg har nesten ikke sovet på to netter så jeg er litt sånn småfull og går og humrer av alt, bortsett fra sånt som får meg til å gråte som foreksempel at jeg måtte lade begge batteriene til drillen min og at jeg måtte stave "dag", ord nr to i denne posten, tre ganger før det ble rett.
feri feri ikke feri i feriferien?
Jeg tror ikke de prøver å lure meg, for det hadde vært så uendelige mange lettere måter å gjøre det på, men jeg vil ha en utlånskontrakt, ikke en salgskontrakt, når det nå er utlån jeg skal bedrive, så nå må de skaffe det. Og jeg må svare på mail og dermed føle at alle feriedager, avsegstyrte og kommende, bli annulerte av denne mailutvekslingen. 2020? Nei hadde ikke en eneste feriedag. Svarte på en mail den 13 juli.
Og så må jeg jo pakke verkene, og printe ut bilder og monteringsanvisninger, så nå er jeg på jobb da, men når jeg kommer hjem skal det grilles og jeg har gått en lang tur med en kompis som er hjemme på sommerferie.
Og i går var vi og fisket i Førstevann, som Jendor kaller Kirkeneshavet, og Jendor fikk to abbor og var så strålende fornøyd, til tross for at fisken ikke kan spises. Jeg får litt dårlig samvittighet for jeg synes ikke man skal drive og ta livet av ting sånn unødig, men det blir nå åte til krabbeteinene da i det minste. Og en ekstatisk femåring.
Og da vi kom hjem skar vi ut fiskehjertet og så hvordan det lå og banket på fjøla, i en time, minst.
Så jeg tror det er ferie likevel.
Koftesøm
Jeg har tatt fram igjen ei kofte som har hengt uferdig i skapet i noen år. Jeg begynte på den da jeg var gravid og nå begynner Jendor å få skoletenner.
Jeg begynte på halsen, eller halslinningen bare egentlig, og gjorde alle feil jeg kunne komme på, nå er holbien ferdig uten særlig mange feil og da er det bare armene igjen. Jeg har bestemt meg for at det kommer til å bli sånn smakk pang ferdig med armene. For hvis jeg skulle hatt et mer realistisk syn på det hadde jeg gitt opp igjen og hengt kofta i skapet i syv år til. Og dessuten har jeg aldri hatt en snakk pang ferdig -opplevelse med armer så det må jo skje engang. Jeg har hørt det kan skje.
Andre sier at det kjedeligste de vet i unverset er å male, eller å stryke skjorter. Det er vel de to jeg kommer på som folk pleier å si. Det absolutt kjedeligste jeg vet i universet er å strekke holbi. Fi faan. Jeg er helt lemster i armene. Det er såpass tungt og kjedelig at jeg tror at den neste kofta jeg syr skal noen andre sy.
Ok. Nå skal jeg gå og sy fast holbien jeg har tråkla fast og så er det smakk pang armer. Må bare finne mønsterdelene og klippe dem først....
Å hå keeeeeei.
Og det er ikke heller direkte villedende å omtale takrennene sine som drenering i en takstrapport.
Bare at alle vet jo at det ikke er det som har skjedd. Selger satt ikke med pennen i munnen og så på takrennene sine og sa til seg selv, hva om jeg kaller det der drenering...?
Med "drenering fra 1996" mente selger akkurat det vi oppfatter. At det er drenert. Så er det jusristens oppgave å vri seg vekk fra det. Å få det til å bety noe annet enn det vi alle oppfatter når vi hører påstanden.
Jeg kjenner at den rammesaken kommer og spøker litt også. For der var det også så åpenbart for meg, rammemaker hadde tatt på seg et oppdrag. I ettertid sier han at han hadde misforståtthva jeg ba om, og dermed hadde han ikke noe ansvar for resultatet. Han sa han kunne ta på seg en jobb, han fikk det ikke til, og det ble min skyld.
Og der hadde jeg jo ikke engang en advokat som skrev brevene for meg, og når jeg ser på denne saken, som jo også er å peive i mørtna og møte argumenter som "huset er delvis drenert" når det er snakk om halvannen meter knotteplast som er stukket så vidt ned i jorda for Å SE UT SOM drenering, som min advokat dermed må ut å møte med juss, så skjønner jeg hvor håpløs den saken var.
Dette systemet er ikke laget for folk.
Fri!
Nå regner det. Det er litt upraktisk for i dag er det fridagen min og jeg skulle gå rundt og se på ting og kjøpe julegaver og kose meg med s...