På mandag kommer det et gjeng kuratorer her. (En gjeng. Hit. Ramla ut i riksmål/dialekt.)
De er 6-7 stykker, sier de.
Én gang var vi tre stykk her på kontoret, og det var skikkelig trangt. Så...jeg vet da faen? Det blir jo egentlig helt teit uansett hva jeg gjør. Skal de gå i kø forbi kunstverkene? Skal de stå på tærne til hverandre? Booke lunsjrommet og vise BILDER av kunstverkene?
De er bedre vant, men dette er det jeg har å by på.
Og i dag har det vært veldig viktig å ikke ramle utpå med rulling, for i dag må jeg sortere og finne fram det jeg synes er mest verdt å vise andre, ta ned alt fra veggene og henge opp nye saker, for det jeg vanligvis henger opp er sånt som har gått skeis og som jeg minner meg selv på at jeg må gjøre på nytt, eller som er dårlig men der det kanskje er gnisten til en god idé, og det er kanskje ikke det man vil vise fremmede, se! æ kuka det til! så nå går det ned og fin-kunsten opp, eller, det hadde gjort det om jeg bare kunne hørt etter når jeg prata til meg, for nå ligger det blekkvåte ark på alle flater. HVORFOR!
Det er jo ikke sånn at jeg ble overrasket over at det ikke var mulig å jobbe her, når det ligger skjellakk til tørk på hver ledige kvadratmeter, men likevel...ja, hm, nå går det jo ikke an å jobbe her! Det visste jeg jo!
Jeg får mark av meg selv innimellom.
Jeg har jo et pinnerom som må settes istand, bevares, men jeg må faktisk også sortere tegninger.
Jaja. Kanskje flyet deres er forsinka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar