Litt om tiden

Det går aldri over dette her. Alt som er gøy er forbudt og kommer til å være det i overskuelig framtid.
Og andre har det verre, det vet jeg så godt, men jeg har det nå som jeg har det da, og er litt lei av det. Jeg vil jobbe. Jeg vil reise. Jeg vil være produktiv og ha driv. Men så lenge det er kårånna er jeg stuck i Groundhog Day, Kirkenes Edition. 

Da dette starta og vi måtte være hjemme med barn i uoverskuelig framtid, kunne vi, som alle, andre søkt om hjemmemedbarnpenger. Vi gjorde ikke det. For, vi hadde jo arbeidsstipend, (=halv gjennomsnittlig norsk årslønn), vi hadde jo så vi klarte oss, og nå var det dugnad, så å skulle søke om ENDA mer penger føltes jo enormt unødvendig og usolidarisk. Jepp. Stordalen tar ut 131 millioner og betaler null skatt for det har han ikke råd til nå. Konserner får koronastøtte så aksjonærene kan ta ut utbytte for hvem vet hva som skjer om de ikke får ta ut utbytte?
Det skulle vært forbudt å være rik. Jo eldre jeg blir, jo mer tenker jeg at det skulle være forbudt å være rik. Alle burde hatt råd til en helg i luksus i ny og ne, men permanent rikdom gjør deg bare til en usolidarisk dust og andre betaler for at du skal være rik. Så nei. Og er det ikke rart at den tanken der regnes som litt naiv og ugjennomtenkt? Litt radikal og urealistisk?
Det skulle vært forbudt å være rik. Som samfunn trenger vi ikke rikinger.  
 
Avogtil kjennes det som om jeg er den eneste som fortsatt synes det er lurt å holde en meter og generelle smittevernstiltak. Og det får meg til å føle meg så prippen og teit, når andre driter i det og jeg insisterer, men jeg vil tilbake til sånn som det var før, jeg vil jobbe. Og jeg har et immunforsvar av papp og silkepapir, så jeg vil heller ikke bli smittet. Frågor på det? 

Jeg kjenner at jeg egentlig trenger å gå hjemme et par dager og rydde i huset og kanskje sy litt, så da trenger jeg også at snekkerne blir ferdige og jeg får frokosten for meg selv igjen og hele resten av dagen også. Og det er jo ganske sannsynlig at det kommer til å skje på at tidspunkt. Ikke i morgen, ikke innen lovet frist, men det SKJER. Så en opptur kommer.



Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...