Titt tei

Jeg har innsett at assistenten ikke kommer til å dukke opp og tatt tak i kontraktsskrivingen selv. Og frakten. Dels har jeg jo utsatt det fordi det virka så sinnsykt komplisert med de kontraktene, men når jeg så nøyere på det så var det faktisk ikke så vanskelig og det er jo ikke verre enn at noen sier Eh det var ikke det vi mente, og så må jeg gjøre det på nytt. Alt skal sendes med post da, så det kommer jo ta litt tid om det skjer. Men tid er jo tid, den er jo der. 

Og så har jeg slått opp enkelte svenske ord og vendinger og kontrakten og det var lurt for selv om de betaler frakt, så er den mitt ansvar, hvilket betyr at jeg må se på fraktforsikring.

Spennende dager.
Neida. Alt er kjedelig. Men i dag har jeg for første gang siden jul spist lunsj med andre mennesker og jeg er heldig som ikke bor alene i for eksempel Oslo. Jeg er litt lei, men folk har det verre. Og i dag tror jeg snekkerne fikk inn de to siste lydisolerte vinduene i stua, og kanskje tilogmed fikk opp vinduskarmene, og det betyr at jeg kan begynne å sette blomster på plass der de skal være og kanskje tilogmed RYDDE nede, og det er nesten på grensen til spennende.
 
 
Dette er et vindu på jobb. Jeg har tatt en milliard bilder mens jeg har gått rundtomkring og ventet på at blekk skal tørke. Jeg kunne gjort assistentens jobb så lenge, men jeg trodde ikke jeg var kompetent. Det viste det seg at jeg var. Jeg synes det er et veldig fint vindu men er glad jeg ikke har runde vinduer hjemme for jeg må ha en plass å gjøre av plantene.
Grunnen til at jeg skriver denne teksten er at jeg må forklare hvorfor jeg har akkurat dette bildet med, og grunnen til at jeg har bildet med i det hele tatt er fordi man skal visst ha bilder i blogginnlegg så nå har jeg det.



Ingen kommentarer:

Påsken kom, sannelig

Det er påske. Jeg vet at vi har påskepynt en plass, jeg tror også jeg vet hvor. Den har ikke kommet opp på grunn av vannkopper, ikke at det ...