Alt er så tøvete

I dag kom datamaskinen jeg leverte til reparasjon for en tre ukers tid siden tilbake. Jeg fikk sms fra Posten at den kommer mellom ni og tre, da hadde jo ikke jeg tenkt å være hjemme men jeg vil ha maskinen og man vet jo ikke hvor den blir av og hvor vanskelig den blir å spore opp om man ikke er det, så jeg benyttet meg av anledningen til å få den satt igjen. I kjellernedgangen, rundt hjørnet, under tak, på sørsiden av huset. Man ser ikke at det er dør der om man ikke går rundt. Bare at det det var mulig å skrive i skjemaet Posten Bring tilbød, var I kjlle. Omtrent. Godt system. Og da jeg kom hjem sto det ikke noe pakke der, og jeg ble jo litt stressa og lette overalt og under verandaen og i garasjen og hos naboen og til slutt tok jeg kontakt med kundeservice, som sa nei den er jo på Elkjøp. Åh, sa jeg, så ulogisk. Men takk for hjelpen. Det må du ta med sender sa Posten, for de har jo aldri skyld i noe. 
Jeg rakk ikke å ta opp med Elkjøp at det er dumt at postombæreren gir meg en tilsynelatende mulighet til å sette igjen en pakke når det ikke er faktisk mulig, for da jeg kom ville Elkjøp ha 700 kroner for frakten, for det var to feil med maskinen som var sendt inn, og den ene gikk ikke på reklamasjonen. At den andre gikk på reklamasjonen og vi dermed måtte sendt inn maskinen uansett, var ikke en del av logikken. Hun som jobbet i skranken var ikke vanskelig. Systemet var idiotisk. Det gjorde alt vanskelig. Jeg betalte ikke. Men det er mulig jeg får en telefon fra en sur sjef.
Maskinen er forsåvidt nesten i orden. Når jeg skrur av den funksjonen som manglet kommer den på, og når jeg skrur den på kommer den av, og det er jo rart, men det funker. Så det er jo bra. Nok. Men det skulle bare mangle. 

Så gikk optikeren i Stockholm med på å betale tilbake for den ene glasset, og jeg tar selv tapet på det andre, og det VAR jo en sjans å ta, men da er da som satan at aldri går an at noe bare funker, men nå gjør vi det sånn, så jeg gikk til optikeren i Kirkenes i dag med innfatningene, for å komme et steg nærmere briller jeg kan se med, og ba om å få nye glass, og for det første kunne de ikke garantere at de ikke kom til å ødelegge innfatningene, for de er jo bare optikere sant, kan jo ikke garantere at de kan noe, og for det andre kostet det 7000 for nye glass. Satan. Satan. 
 
Og det koster ca 250-300.000 å fikse det snekkeren har stelt til. Hurra. Kjempelyst å bruke masse penger på å ordne opp i noen andres kukstykke. Fint jeg har millionlønn og jobber i et trygt og høytlønnet yrke. Fint snekkeren tar ansvar og svarer på reklamasjon.
Jeg bare kaster penger ut av vinduet til høyre og venstre men jeg ler. Hohoho!


Ingen kommentarer:

Blogger videre! Uten overskrift!

Om kvelden når jeg legger meg, begynner jeg å lage en liste over det jeg skal gjøre på jobb neste dag. Det høres kanskje lurt ut, men er str...