Også i dag har jeg kastet noe som strengt tatt ikke var mitt. Men den hadde vært mitt ansvar en stund.
Jendor hadde ved en anledning fått en plastleke som hadde mistet foten. Jeg tror den mistet foten i løpet av første dag. Jeg lovte å lime den på igjen, og hvor lenge siden er det? Måneder? År?
Jendor leker ikke så mye med lekene sine så nå kastet jeg den for jeg er så sikker på at den ikke blir savnet. Og jeg tror det kan være lurt å skyte inn her at jeg i går kveld sydde sammen en bamse som han faktisk leker med. Så jeg er ikke totalt ond.
Og så kastet jeg en button som det sto "åtte år" på og som sikkert har kommet med et fødselsdagskort. Det er en button ingen her i huset kommer til å gå med.
Jeg lurer litt sånn vagt og med sidesinnet på om all denne kastingen av andres saker betyr at jeg føler at det er jeg som er mest berettiget plassen her i huset.
Det er mulig det er sånn det er.
Emmeh såeh atteh.
For mens jeg kaster får jeg ryddet. Og jeg har sagt det før, det er jeg som rydder mest, men det er også mest mine saker som ligger og slenger. Så det er greit. MEN. Med store bokstaver og poengterende punktum rett bak. Det er også jeg som systemrydder. Det er jeg som flytter kaffen fra benken på spiskammerset og til hylla der den andre kaffen står en halvmeter unna. Det er jeg som tar marshmallowsen ut av skåla på benken og setter i skapet. Det er jeg som tar skåla bort fra benken og setter den med de andre skålene rett ved siden av. Jeg bor med to stappere. Er det plass, så settes det der. Spiller ingen rolle at den egentlig skal stå en halvmeter til høyre. Hvis det er ledig benkeplass, så er det der den skal stå.
Det er jeg som tar avisene ut av fruktkurven.
Det er ikke jeg som istedetfor å legge brødet i brødboksen tuller det inn i en remapose og legger det oppå brødboksen.
Og akkurat den der typen rydding er det jeg blir galest på. Stapperydding. Da blir jo bare alt borte til slutt.
Det er kanskje en bra øvelse å slutte og kaste andre sine ting, og heller kaste sine egne. Mentalt øve på at stapperydding er greit og de andre også kan få ha ting i huset...vårt.
(Men det med brød i handlepose oppå brødboksen skal det MYE øving til før jeg synes er greit, det kjenner jeg.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar