Jobber jobben.

Det som er litt dumt med å ha tapet igjen vinduene er at man ikke kan lufte når man for eksempel har fuget med glassfugemiddel. Da blir man kvalm. Får litt vondt i hodet. Rykninger i øyelokket. Sånt der. 

Jeg driver og prøver å finne en måte å få blekk til å renne litt langsommere mellom to glassplater. Som man jo gjør. Jeg har nå prøvd å blande inn potetmel i blekket, og det renner endel langsommere, men det lager også veldig grumsete render inni glasset, og det vet jeg ikke om jeg vil ha. 

Kanskje jeg vil ha det. 

Og så fuger jeg rundt/mellom glass-skivene så ikke blekket renner rett ut. Det vil jeg kanskje at det skal gjøre. Vi får se. 

Glasset fant jeg bort i gangen, det sto masse klipsrammer med bilder fra den første, andre tredje, femte-tiende, tolvte og fjertifjorte norsk-russiske konferanse for svangerskapsforgiftning og fødselsskader. Det ser ut som de stort sett har hatt konferansene i lavvo. Og på hotell. Kost seg ihvertfall, det er bra. Jeg synes det er helt greit at det ikke var så mange bilder av fødselsskader. 

Blekket har jeg bestilt der de selger blekk, og nå skulle jeg bestille mer og de sier at de har sluttet å føre det og det er litt kraisis at de skulle slutte med det rett før en utstilling, men det virker som de kan ta det inn for min del.

Nå får jeg ikke observert resultatet av potetmel, blekk og glassfuging laiv, for det stinker sånn. Men det er også vår, kanskje på tide å dra tapen av vinduene. Og fuge på slutten av dagen istedet, ikke starten. Jeg kan jo egentlig det der. 

Og så har jeg ryddet på atelieret, (det rommet som ikke stinker) på den måten at jeg har begynt å pakke, for jeg skal jo flytte, de har bare ikke begynt å rive vegg på det atelieret der jeg skal flytte inn, og jeg har både tenkt og sagt at pakke gjør jeg ikke før de har gjort sin del, men det har de ikke, de har heller ikke sjekket om det er mulig å rive veggen, for da må man prøvebore et hull og der er ikke hull. 

Men jeg har så smått begynt å legge det som ikke må pakkes i bobleplast i små esker. Litt fremdrift må man ha så det ikke blir panikk senere. For det er jo jeg som tar ansvar. Når alt plutselig blir lagt på meg. Før eller siden.

Det gjelder å ta én ting av gangen, om man har en liten pinne som kan legges i en eske med andre små pinner så må man gjøre det og prøve å ikke tenke på hvordan man skal pakke fiskefinner og innerbark. Én ting av gangen, så blir det ikke uoverkommelig. Jeg satt også klokka på timer, jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det, enten for at jeg skulle rydde sammenhengende i en halvtime eller for at jeg ikke skulle bruke mer enn en halvtime på det. 

Litt uklart. 

Nå vil jeg egentlig bare bli ferdig med den flytten. Det er enormt mye jobb. 

Og finne ut av det med glass og potetmel, det er jo det som er den egentlige jobben, men jeg ser ingen åpenbaringer i den nærmsete fremtid der egentlig.