Får se hva jeg får gjort med det i løpet av dagen da

Jeg er egentlig blid, for jeg ble nok en gang stoppet av bortkomne turister og spurt om jeg er herfra, og så fulgte jeg dem til Andersgrotta og jeg fikk briljere med mine lokalkunnskaper. Perfekt start på dagen. Og på vei videre så jeg rester av sirkuset som for videre i går, en perfekt sirkel i grusen med sagflis i, og det er jo bra at sirkus reiser rundt, selv om jeg var mest irritert da de var her for en gangsti er jo ikke noe annet en en parkeringsplass waiting to happen, det er det den EGENTLIG vil være, og når sirkuset bruker ganstien til parkeringsplass må jeg ut i buskaset og bli våt på vei til jobb, men hørte det var en bra forestilling. Og så er jeg litt seint ute siden jeg har fulgt turister tilbake på rett vei, og derfor kommer hurtigruta inn fjorden når jeg går forbi hurtigrutekaia, og der står det masse folk og venter og ser på. En mindre båt av noe slag er også på vi innover så sjøsprøyten står.

Og på andre siden står det tett i tett med bobiler, OG HVA GJØR DE HER, ja velkommen altså, men Kirkenes? 9 grader og regn? Og bobiloppstillingen midt på grusmoloen klemt inn blant aluminiumsbunkerser og metallhaller? Herregud. Og jeg er også et stikk misunnelig på at de får være på ferie men ikke så mye nå som de kom hit og må lide sammen med meg. 

Og egentlig er jeg altså blid, men så blir jeg sur på iphonen min som ikke bare kan være enkel og grei og laste opp bilder sømløst, og alle de tusen småtingene jeg savner fra samsung (bare det at samsung forteller deg hva slags lader du har plugget den i, superrask lading, 37 minutter til fulladet, lading, 2 timer og 54 minutter til fulladet, den beskjeden savner jeg, og tusen andre småting, men det er småtingene som gjør telefonen, for alle kan de ringe) og så blei jeg sur igjen for en ting som jo var mye mindre en de bra tingene, men herregud iphone, skjerp deg. Bildene mine? Last opp?

OG familien har stukket av med euraxen, viste det seg i natt. 

Men jeg burde være blid. For det er mye gøyere.

12847s / 7,25 km

Når jeg kommer hjem fra jobb viser skritt-telleren på telefonen vanligvis at jeg har gått ca 7 km. Aldri mindre enn seks. Nå er jo ikke dette et maraton akkurat, og jeg kan vel heller ikke måle meg med en jordmor på en gjennomsnitlig halvstengt fødeavdeling om sommeren, men syv kilometer er nå syv kilometer da. Selv om jeg har gode arbeidssko, er jeg ganske mør i bena når jeg kommer hjem, særlig i skrot-knærne, og jeg har egentlig ikke fryktlig lyst å gå så mye mer den dagen. Iallefall ikke om det er styggvær og kaldt, og jeg bor jo i Finnmark. Hvis det er finvær er jeg stort sett ute i hagen og fikser noe, for man må jo være ute når det GÅR, til tross for møre ben, men igjen, Finnmark.

Jeg får altså ikke gjort så mye etter arbeidstid. Det er litt dumt. For jeg liker best å gjøre. Nå blir jeg sittende å se på tv, og det synes jeg egentlig er fryktelig kjedelig.  

I helgene er den der bevegelsesappen bekymret, for da går jeg gjennomsnittlig 87 skritt og det er mindre enn en ultraortodoks jøde på sabbaten, og appen tror jeg er død og lider av full organsvikt, men jeg drasser bare ikke med meg telefonen overalt. Den ligger på et bord og teller ingenting. Jeg har ikke sånn armband, så de syv kilometrene jeg labber avgårde når jeg er på jobb, er mens jeg har telefonen i lomma. Jeg har jo rom overalt på bygget så det er greiest å ha den med. Den teller jo dessutene skrittene mine. 

 

Det høres kanskje ut som jeg er et sunt menneske, men i følge anbefalingene fra det offenlige Norge, er jeg anpusten alt for lite av tiden. Jeg går litt fort til jobb, men jeg vil samtidig ikke være helt utsvetta når jeg kommer fram, det er jo ingen garderobe her og jeg skifter i et kott uten dør, så minst mulig omskifte, og når jeg går hjemover prøver jeg også å få opp farten, men da er jeg ærlig talt allerede ganske sliten. Så helsegevinsten er visstnok ikke der heller. Jeg er bare sliten, ikke sunn. Jaja. 

 

Nå venter jeg på flere transportkasser, som kommer med en utstilling som har vært i Oslo, og da hadde det jo vært fint å få begynt på den satans ateliérflytten i mellomtiden, som ikke blir noe av fordi de aldri gjør det nye ateliéret klart, men har du sett, nå er det i gang der oppe, og enorme medisinske maskiner i størrelsesorden lite kjøkken har nå blitt flyttet til en annen plass og gulv skal vaskes og lekke toaletter fjernes. Da kan jeg begynne å flytte pinne for pinne. Gå mellom det nye og det gamle ateliéret, istdetfor rundt inne på prosjektaateliéret, som har sørget for mine syv km hittils. Dette med syv km er helt uten å gå inn for det, bare så det er presisert. Det er resultetat av en ganske vanlig arbeidsdag. Man labber litt hit og dit. Man pakker pinner. Man har glemt noe på et ateliér man ikke befinner seg på i øyeblikket.

Og så har jeg litt kontorarbeid som skal gjøre også, det bare sitter så sinnsykt langt inne av en eller annen grunn, for det er jo deilig å sitte ned en gang i blant også, men det har vært litt stopp i effektiviteten mens jeg sitter. Jeg vil bare sitte når jeg sitter, virker det som.  

Bortsett fra når jeg kommer hjem, da vil jeg helst ikke sitte i det hele tatt, jeg vil vaske vinduer, men det blir det ikke til.  

Det er litt kjedelig å være alene hjemme.

I dag skal jeg ringe the Twig og the Stig og høre hvordan de har det på ferie. Det gleder jeg meg til.

 

 

 

 

Joda, det er jeg

I dag er det meldt masser av regn, det har ikke startet enda men jeg er klar, jeg har gått til jobb i fullt regnhyre, min fantastiske BRGN-kåpe, goretexbukser og tørre sokker i sekken, for jeg skal jo gå hjem også sant. Og på vei ned til jobb ble jeg stoppet av en svensk dame som ville vite veien til Wesselborgen, men midtveis i spørsmålet stoppet hun seg selv og så på meg og sa: ER du herfra?

og jeg klarer ikke finne ut av om jeg er fornærmet eller overbegeistret over komplimentet.

Jeg tro kanskje hun var vikarsykepleier. Det kommer en del sånne svenske eldre damer for å jobbe på sykehjemmene i kommunen om sommeren. De får stort sett jobbe mest sentralt for selv om det finnes en viss forventning, på papiret iallefall, om at de skjønner nordnorsk flytende, så er de ingen forventninger til finsk- eller samiskkunnskaper.

På jobb var det sprayet en svær oransje X på døra inn til korridoren min, og i den andre enden av korridoren drev to jobbemanner og demonterte den andre døra, og jeg vet ikke, jeg håper det stopper der og at de ikke har tenkt å pusse opp hele korridoren før det er gjort klart til flytting av meg, for nå er jeg hjemme om sommeren for å jobbe og da forventer jeg faktisk at jeg får jobbe og ikke må sitte i betongboring og banking og pussestøv en hel sommer. 

Det ordner seg sikkert. Men jeg kjenner at min umiddelbare reaksjon er irritasjon, og en forventining om at noen har tatt seg til rette over hodet på meg igjen. 

Jaja. Snart har jeg kuratorbesøk*. Jeg har glemt å kjøpe kjeks. Vi skal stå i betongboringen og samtale om kunst.

(Curator, person som jobber i kunstbransjen, ikke i sosialvesenet)