I dag er det meldt masser av regn, det har ikke startet enda men jeg er klar, jeg har gått til jobb i fullt regnhyre, min fantastiske BRGN-kåpe, goretexbukser og tørre sokker i sekken, for jeg skal jo gå hjem også sant. Og på vei ned til jobb ble jeg stoppet av en svensk dame som ville vite veien til Wesselborgen, men midtveis i spørsmålet stoppet hun seg selv og så på meg og sa: ER du herfra?
og jeg klarer ikke finne ut av om jeg er fornærmet eller overbegeistret over komplimentet.
Jeg tro kanskje hun var vikarsykepleier. Det kommer en del sånne svenske eldre damer for å jobbe på sykehjemmene i kommunen om sommeren. De får stort sett jobbe mest sentralt for selv om det finnes en viss forventning, på papiret iallefall, om at de skjønner nordnorsk flytende, så er de ingen forventninger til finsk- eller samiskkunnskaper.
På jobb var det sprayet en svær oransje X på døra inn til korridoren min, og i den andre enden av korridoren drev to jobbemanner og demonterte den andre døra, og jeg vet ikke, jeg håper det stopper der og at de ikke har tenkt å pusse opp hele korridoren før det er gjort klart til flytting av meg, for nå er jeg hjemme om sommeren for å jobbe og da forventer jeg faktisk at jeg får jobbe og ikke må sitte i betongboring og banking og pussestøv en hel sommer.
Det ordner seg sikkert. Men jeg kjenner at min umiddelbare reaksjon er irritasjon, og en forventining om at noen har tatt seg til rette over hodet på meg igjen.
Jaja. Snart har jeg kuratorbesøk*. Jeg har glemt å kjøpe kjeks. Vi skal stå i betongboringen og samtale om kunst.
(Curator, person som jobber i kunstbransjen, ikke i sosialvesenet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar