Faring, kjøping og handling og selging

Nå er det et par timer til flyet mitt går. Europas lengste innenlands flyrute fikk jeg vite her for en stund siden. Og så drar jeg til Oslo, og så skal jeg sette opp en utstilling på Astrup Fearnley, men først skal jeg i bryllupp og jeg trodde jeg hadde kjolen klar, men den lukter så veldig av fremmedfolk enda det bare er jeg som har brukt den, så den gikk ut, og det ble ikke riktig noen bra erstatning med så får se hva jeg gjør. Jeg har ikke så lyst å kjøpe ny kjole. Jeg pynter meg jo aldri.

Faktisk går jeg knapt i de klærne jeg har, det er alltid litt artig når man pakker til byferie, åja, DEN har jeg jo, så fin den er. Hjemme går jeg i arbeidsklær på jobb og tilnærmet pysjamas hjemme. Det er sjelden jeg tar på voksenklærne. 

Nå skal jeg jo gå mye i arbeidsklær i Oslo også, men jeg tok med endel vanlige klær, the Stig kommer jo nedover og så skal vi sose noen dager. 

Det er ikke så lett å pakke én koffert med arbeidsklær, brylluppsklær, åpningsklær, soseklær, byklær- jeg har jo egentlig to kofferter om jeg vil men da må jeg drasse dem med gjennom byen og det orker jeg ikke. 

Jeg er ganske sikker på at det finnes en løsning på dette åog det er enten å få the Stig til å ta med seg noe når han kommer eller å rett og slett kjøpe noe. 

Det vi har kjøpt, er mobiltelefon til Jendor. Det satt litt inne, hadde gjerne ventet til han er i tredveårene, men du herre jedorias så mye enklere livet ble, da. Vil man ha tak i ham? Det er bare å ringe. Vil han snakke med Fridolin? Han ringer selv. Vil han dra en plass? Han går selv og ringer om det går i stå. 

Og nå skal han jo være alene med mormor en drøy uke, veldig greit for henne om han holder styr på egen venneflokk og hun slipper ringe rundt til foreldre, og greit at han fikk den nå så han kan venne seg til den før de skal kampere ilag. 

Og så ble han veldig glad, for han var ikke forberedt. han var så uforberedt at han ble litt sjokkert, gleden kom litt etterpå. 

Det blir bra å komme igang der i Oslobyen. Jeg er ikke helt rolig på det. Jeg synes det er litt liten tid men det bør jo gå. Jeg må bare GJØRE! Masse! Jeg synes alltid det er liten tid og jeg er alltid ferdig litt før, jeg håper og ber om at det blir sånn nå og. Det er en stor utstilling. Den blir ikke usynlig. 

Selv er jeg heller ikke helt usynlig, nasjonalmuseet hørte av seg om et verk de tror de har lyst på og det er jo bra selv om jeg jo aldri egentlig har lyst å selge. Jeg har alltid andre planer for pinnene, nye verk de skal inngå i. Men sånn kan man jo ikke holde på som moderne kunstner, så vil de ha det så blir det vel en ordning med det.