Jeg kan gå en omvei ned til jobb.
Huset mitt ligger på E6, og det gjør jobben min og. Ingen av oss har adresse E6, men vi kunne godt ha hatt det. E6veien nummer 1 og E6veien nummer 32. Strekningen min. Raka vegen.
Men nå tør det, og bilene er ikke så veldig hensynsfulle, det er kanskje en sånn finnmarksgreie, enten så kjører du bil eller så kan du drite og dra. Plassere et midlertidig skilt om veiarbeid på fortauet sånn at folk med barnevogn må svinge ned på veien midt i en sving? No probs!
Sakke ned sånn at man ikke spruter ned forgjengere? Hæ?
Men jeg kan gå en omvei. Der nesten ingen biler kommer og spruter på meg. Forbi det gamle verket som noen tror kommer til å starte igjen, andre ikke. Stille og fredelig. Måsen skriker nede i havna.
Jeg kjenner der jeg går at jeg har så lyst på en øl. Det tror jeg aldri før har skjedd meg klokken åtte på morgenen.
Jeg vil ha en øl. Jeg vil treffe på noen turister, noen gråhårede og kultiverte canadiere, vi skal komme i prat, vi går og tar en øl. Hei, hva gjør dere her, hvor kommer dere fra, hva jobber dere med?
Har dere lyst å høre litt om livet mitt?
Jaja. Sjansen for det er nok større om man tar E6. Tror de færreste turister finner fram til Verksveien.
Jeg vet heller ikke om jeg stoler på turister som står i Verksveien og vil ha øl klokken åtte på morgenen.
Dessuten måtte jeg ha tatt av meg lua om vi skulle gått inn og tatt en øl en plass, og jeg er ikke så fin på håret.
Med alt dette i mente kan jeg prøve å synes at det er like greit at det ble som det ble. Ingen canadiere, ingen øl.
Men egentlig ikke.
Jeg vil drikke øl med turistene.
2 kommentarer:
Dette tolker jeg veldig positivt. Det å ville noe - selv noe helt koko eller urealistisk som øl-med-canadiere-i-den-avsides-veien-før-hanen-galer - DET er et tegn på å komme bittelitt ut av bare tungsinns-tunellen. Det fortjener du å føle nå!!
haha! det var litt artig at du sa det sånn.
Legg inn en kommentar