Også en slags mirakels/du vil ikke tru det, som min mor sa

Det er jo ikke det at jeg ikke elsker min egen sønn. Det er heller ikke det at jeg ikke vil være sammen med min egen sønn. Men kanskje ikke hele tiden. Det er der det med barnevakt kommer inn. Jeg tror alle småbarnsforeldre synes det er fantastisk deilig å få lov å overlate barnet til noen andre en kveld, og gå ut og spise foreksempel. Noen går kanskje på kino og dans, andre drar og rappellerer i nærmeste fjellvegg. Vi ville gå ut og spise sammen en dag. Uten Jendor som ikke liker å gå ut og spise engang.
Barnevakt, da.
Det er mamma. Og hun bor ikke her, men hun er her avogtil, som foreksempel i sommer. Men da ble alle barnevaktskvelder brukt opp på at jeg og the Stig sleit oss ut i pappas hus.
Og så kom hun en tur i høst. Da fikk Jendor øyebetennelse. Det viste seg å være totalt ikke-kompatibelt med barnevakt.
Hun er her nå, klar til barnevakting, og som jeg skrev, så var det deilig å ha barnevakt da man selv var syk. Bare at man var jo syk så lenge, og så ble barnet sykt, så det ble ikke mer barnevakting. Ingen theStig+theFig=middag ihvertfall.
Men i dag!
Men i dag.
I dag skulle vi gå ut, Jendor skulle hentes av mormor, og endelig, endelig.
Men så ringte mormor og sa: du vil ikke tru det e sant.
Hehe.
Men hun har fått kink i ryggen.

Neste forsøk blir i mars.

Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...