Jeg er hjemme. Jeg er MYE slitnere enn jeg trodde jeg var. Jeg har vasket første lass med klær, andre lass er ikke et helt lass men jeg hadde ikke vært proaktiv og vasket så mye før jeg dro akkurat. Klesvask er akkurat overkommelig. Det finnes nok en forventning om at jeg står for middagen også, så det må jeg klare.
Det er ikke voldsomt mye grunn til å være så sliten, jeg har reist og jobbet to uker i strekk, og så er det alderen, at jeg er den jeg er, og å bo på gang med felles do og felles kjøkken og felles bråk og lyder, men det spiller ingen rolle om det ikke er en grunn til å være SÅ knekt, nå er jeg nå det da, så da tar jeg det bare til etteretning.
I dag har jeg fri.
Alle gårdagens kjøretøy var forsinket, fra taxi til buss til samtlige fly, og det er jo fint, for ellers ville jeg ikke rukket noen forbindelser. Akkurat som sist.
Jeg har innsett at selv om jeg ikke vil kjøpe ny mobil, så må jeg, når jeg reiser, ha en mobil der batteriet varer lengre enn til lunsj, og lengre enn til middag også faktisk, det må bare vare hele dagen, og det er dumt at man da må bytte ut hele mobilen. Men så startet dagen med epost om salg på mobiltelefoner på butikken rett ovenfor oss her, så kanskje jeg skal ta det som et tegn.
Eller kanskje jeg iallefall skal spare 2500 kroner. Det er nok ikke et tegn.
Så nå skal jeg bruke dagen på om jeg skal kjøpe en litt eldre modell eller en toppmoddell med supert kamera. Det er hodet i stand til.
Kanskje. Jeg må ikke spørre the Stig for toppmodellen koster 10000 mer men har bedre kamera, noe enhver kunstner som dokumenterer egne arbeider egentlig trenger. Treeeeenger. Men for et år siden hadde den eldre modellen best kamera og da hadde det vært bra nok.
The Stig kommer til å synes at jeg er verdt det. Så jeg må være fornuftens røst.
Men kamera er faktisk viktig, jeg har sluttet å oppgradere voksenkameraet, jeg bruker så ofte bare mobilen.
Klesvask, middag, mobiltelefon.
Jeg har også vært nede i samfunnet og kjøpt produkter til krøllete hår på en butikk som jeg har oppdaget selger sånt. Til min store overraskelse. Vi er vel ca to personer med krøller i Sør-Varanger. Men det er en kjede da, så de velger ikke selv. La merke til det da en gang det var lang kø, bestemte meg for å ta det en annen dag, det var i dag, gikk til håravdelingen, og det var ingenting der. De hadde sluttet. Og jeg var så SKUFFET for jeg hadde vært så klar! Og så snudde jeg meg og da var de der og da blei jeg glad og fornøyd og i innkjøpsmodus.
Og hage. The Stig har vært vanningsansvarlig mens jeg har vært borte og det meste har jo overlevd men ingenting har trivdes, så nå må jeg ta litt ansvar. Men det blir kanskje i morgen.
Nå skal jeg sette på en klesvask til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar