Innsats

Nå skal jeg rydde på atelieret. (Det er derfor jeg blogger.)

Jeg får besøk, og ikke bare må jeg klare å klemme dem inn her, jeg må også klare å vise fram det jeg gjør uten at alle må bytte plass hele tiden. Dessuten har det vært en ganske lang produksjonspause der jeg har holdt på med andre ting (male, være syk, pakke kunst, sitte i utvalg og lese søknader) så det blir bra å starte med en ryddings.

Men ikke så bra at jeg ikke kan prøve å utsette det litt.

 

Jeg øver meg på å elske to ting. Vinteren. Og atelieret mitt.

Atelieret er så lite og rotete at det blir helt uhensiktsmessig, jeg får ikke gjort ting uten å støte i andre ting og hver gang jeg skal gjøre noe må jeg flytte tusen andre ting. Alle skulpturer blir lange og smale for rommet er langt og smalt, med små kjellervinduer høyt oppe på veggen. Det er ikke lett å trives.

Men. Det er billig. Det er det atelieret jeg har, og jeg har jo prøvd å finne meg noe annet og det går ikke. Når det er her jeg skal være, må jeg bare prøve å trives med det. 

Og vinteren. Åh. 

Jeg har sånn årsplanlegger som er sånn som ligger utbrettet på bordet, og man må selv skrive i år og dager og dato, så det begynte jeg med da, men da jeg kom til november kjente jeg bare at nei, ikke november. Klarer ikke november. Årets verste måned, november. Mørkt og mørkt og ingenting staselig og hele lange vinteren foran oss. 

Men nå har snekkeren blitt så jæskla forsinka, så den nye kledningen og vinduene og leskjermingen som skulle komme i september, den kommer nå i november. Og selv om det jo er irriterende, så er det noe med det at da blir det november, men med en slags fremdrift. Den som har hjemmekontor får kanskje en verre november enn normalt, men likevel, det kommer til å skje ting som gjør at noe blir bedre enn det var før. Og det kommer til å skje dag for dag.

 

Kjenner meg litt pollyanna her da. 

 

Ok, nå rydde atelier. Huhei!