snnnnnrrrrrrk

Jeg er skikkelig forkjølet. Fruen fra havet ble begravet i går, nå vet jeg ikke lengre om jeg har lesere som har hengt med så lenge at de husker henne, men nå blir det ikke flere eventyr på henne iallefall. Jeg fikk ikke gå i begravelsen for jeg var så forkjølet. Søstra mi påpekte at i begravelser er det uansett så mye snørring at ingen kommer til å merke noe, men jeg ble hjemme. Leste noen søknader. Og sov.

I dag er jeg også forkjølet. Det ligger to stabler med plank som må males, jeg merker at jeg driver og maser på meg selv om jeg kanskje ikke er bittelitt i stand til å gå og male? selv om jeg får frostrier hver gang jeg reiser meg. Det blir ikke maling, sier jeg til meg selv. Men det er vel det samme om man har det dritt i sofaen eller mens man maler, svarer jeg. Det blir ikke maling, sier jeg, jeg klarer ikke. Og dessuten skal jeg være alene med Jendor så jeg må prøve å holde denne forkjølelsen på et sån noenlunde handterbart nivå. Men det må jo males. Sier jeg. Ja. Sier jeg. Men det går ikke nå.

Men jeg gir meg ikke.

Jendor har sant og si vært litt skuffet over kvaliteten på foreldreinnsatsen, det har vært mye på privaten, så skal det males, og han vil fiske, men det blir det bare aldri. Jeg har lovet ham en genser med en gjedde eller abbor eller iallefall en fisk på, men jeg klarer ikke finne noe som ikke sendes fra utlandet selv om det framstår som en norsk butikk. Jeg kanskje må få tak i sånne strykeark og lage selv. Eller applisere en silhuett. Når jeg er ferdig å snørre. Og male. Og lese søknader.

Sukk.

Blæh