Åååååååkei. Nå er jeg på jobb igjen! Jeg hadde gjerne hatt en måned fri nå, men saker må gjøres! Pinner må flyttes! Fakturaer sendes! Entusiasme oppstables! Utropstegn brukes!
Jeg har hatt to og en halv dag fri, for jeg hadde jo lovt meg selv at når bare alt dette maset med karrieren var over, da skulle jeg få bygge om salatkassen som snøen hadde tatt, og da jeg sto der onsdagen med kappsag og drill og spade tenkte jeg at HVORDAN lot jeg meg lure til å tro at dette er en premie?!?
Men så kom jeg forbi stadiet som bare er å rydde og spa og leite etter de skruene man trenger, og nå er salatkassen ombygd til et peonbed og tre plantekasser på hjul, så kan man trille dem rundt ettersom man lyster. Jeg tror sannelig det må komme et bilde her. Jeg må bare ta det først.
Nå kjenner jeg på en liten motstand mot jobben min, men bare bitteliten, og det er bare å ta tak. Det er nok samme motstand som alle føler når sommeren er over. Og jeg kunne hatt fri i dag også, men transportselskapet ringte og ba meg komme meg på jobb for å ta imot "mannskiten" min, enten i dag eller på tirsdag, så nå sitter jeg her og lurer på om det blir i dag eller tirsdag, for det var vanskelig å si. Og ser på kalenderen. Den sier at det er muligheter for å ta seg noen fridager i neste uke også. (kanskje ikke tirsdag). Da er ikke været like fint, men det er jo september, det er ikke meningen at været skal være fint. I går kveld gikk jeg en tur ned til mamma i høstmørtna. Sandaler og shorts, og et refleksarmband rett rundt armen. Det skal jo liksom være på en boblejakke. Ikke rett på huden. Rare greier. Nordlys i shorts. Hvem hadde trodd.
Faktura og rydding, det står nok øverst på planen i dag. Og etterhvert organsiere salget til Nasjonalmuseet. Pinnene må jo komme seg dit. De tar frakten altså, men jeg må sørge for at det er riktige pinner.
Jaja. Fri hadde vært bedre, men dette er ikke så verst. Jeg visste jo at jeg ikke skulle ha fri nå. Og jeg har kaffe og hårstrikk og lypsyl. Det er greit. Jeg klarer meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar