Brette opp ermene/armene

Det som var lurt med å ta arbeidsårets første mandag på en fredag, var jo at det var en fredag. Det som ikke var så lurt var at nå kom det to mandager veldig tett innpå hverandre her. 

Og alle kan jo få lov å gjette på om fraktselskapet dukket opp på fredag eller ikke, så nå blir det kanskje i dag, kanskje i morgen...det gjør vanligvis ikke så mye at de ikke har peiling på hva de driver med, så lenge de eksisterer, for de er jo grunnlaget for min Eksistens i Nord, men fredagen hadde jeg jo eeeeeegentlig tenkt å ha fri. Jaja! Jeg fikk mye gjort. 

Helgen var egentlig også ganske innholdsrik, jeg husker ikke lengre hva vi gjorde lørdag bortsett fra at jeg husker veldig godt at jeg ikke var overmannet av lørdagsfølelsen, som hos meg ikke er en god følelse. Jeg vet ikke hvor den kommer fra, men den er et faktum. Søndag dro vi opp på Toppenfjellet og lette gjennom skraphaugene til gruveselskapet. Jeg har jo funnet mye bra der til bruk i min yrkesutøvelse. Nå begynner det til min forbauselse å tømmes. Ikke skraphaugene. De er enorme. Men de bra tingene. Sånt som jeg liker. Det kan se ut som jeg har plukket med meg det meste og at dette ikke er en fornybar ressurs. Hvem hadde trodd osv. 

I dag begynte jeg dagen med å skru på alle radiatorene. Det blir spennende å se hvordan disse rommene holder på varmen. Jeg ser jo at det er veldig gamle vinduer. Det blir også spennende å se hvordan jeg tilpasser meg de nye rommene. Jeg liker tegnesalen veldig godt. (Så en episode av Peaky Blinders der en dame sa hun skulle ta telefonen in the drawing room, som ble oversatt med tegnerommet. Alle rom de hadde i disse gamle herskaphusene altså!) Og så liker jeg ikke atelieret så godt, fordi det er mindre og mørkere enn det forrige. Men mørkere har det jo vært fordi det har vært så varmt, så det har vært nedtrekte rullegardiner overalt. Nå er det lysere. Men fortsatt ikke så rommelig, og det skal to soloutstillinger inn der. Det gjør meg litt motløs. Det er jo plass. Men hvor skal jeg arbeide da?

Nå gjelder det å finne en løsning istedet for å bli i motløsheten.

Tilrettelegge og triveliggjøre. Dette kan jeg jo egentlig. 

I neste uke skal jeg ha det første kuratorbesøket i det nye atelieret, de kommer fra Chile så jeg tenker det gir meg litt frihet, kanskje alle norske kunstnere har det rotete og utrivelig. Eventuelt kan jeg bruke det som en slags deadline, det er kanskje lurere. 

Koselig og praktisk. Det er målet. 

Og rommelig.