Tilbake i sporet

I dag kan jeg godt være samtidkunstner igjen. Men det er ikke en veldig lett jobb. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjentar det til stadighet, tror jeg at alle tror det er kjempelett? Kanskje? Jeg aner vel ikke hva folk tror! Jeg tror de fleste både vet og bryr seg veldig lite om hvordan hverdagen på kontoret til en kunstner er.

Jeg bryr meg, da.

Men nå var jeg kanskje ikke "de fleste".

Ingen kommentarer:

Det gjelder å legge ut noen snubletråder til seg selv.

Dette gjorde jeg i går: For å unngå å havne utpå når jeg jo vet at vi i dag og i morgen har både barnevakt, fullt program og kjentfolk i bye...