Det finnes ikke en mer beroligende start på dagen enn når du sitter på do og så henger det en mann på veggen utenfor og forsøker å rive ut vinduet.
Snekkeren har kommet! Han valgte å starte med baderomsvinduet, det rommet en småbarnsfamilie som skal på jobb og i barnehage har minst bruk for klokken syv på morgenen, men vi har bad i kjelleren vi, så det gikk bra.
Jeg føler meg så storfin når jeg kan slenge ut at vi har bad i kjelleren, men så kommer jeg på at det er veldig vanlig å ha flere bad i norske hjem. Vi er ikke spesielt overklasse av den grunn. Og det er strengt tatt ikke et bad, det er en badstu og der er det en dusj. Men hei, det er kanskje enda finere?
Det at snekkeren har dukket opp har gjort at vi har måttet, jeg holdt på å skrive rydde, men jeg mener FLYTTE på ting. Han skal jo inn rundt vinduene. Og nå tenker jeg at vi kanskje skal begynne å kaste litt greier. Da pappa døde og vi måtte ordne opp i alt som var hans og akkurat hadde kjøpt eget hus var det litt sånn Ja det er vel ingen grunn til å kaste denne? Men nå er det begynt å bli mer sånn, Ja, det er vel ingen grunn til å beholde denne? Greia er bare at jeg knytter meg så veldig til ting. På en annen måte enn folk, for folk endrer seg og da endrer forholdet ditt til dem også seg, men ting? Hvordan skal jeg huske hvordan det var å være på rommet mitt da jeg var sånn tretten-fjorten år om jeg kaster dette smykkeskrinet i blått stoff? Hvordan skal jeg huske kjellerboden rett fram i huset jeg vokste opp i om jeg kaster denne glasskaraffelen som alltid sto der? Og så er det det praktiske, jeg trenger kanskje ikke fjorten toalettmapper, men det er jo ikke noe i veien med noen av dem så hvorfor skal jeg kaste tretten av dem?
Jeg trenger kanskje ikke to dråpeformede krystallvaser, men kanskje en dag?
Og når kommer jeg til å høre på alle disse cd-ene?
Og så synes jeg faktisk det er litt synd å kaste. Mye kan jo gå til Fretex, men bøker vil de ikke ha.
Jaja. Nå skal jeg fortsette på gårsdagens prosjekt: lage promovideo uten at raseriet synes. Jeg skal lage en b-roll der hodet skal være på siden i ruta, det er vanskelig å få til når man må holde kameraet opp mot seg selv uten å se i skjermen, og det skal være på samme sted i tredve sekunder, og så skal jeg lage en treminutters video der jeg prater, med "natural or diffused artificial lighting" og "a calm but interesting background" og nå er ikke sola kommet tilbake, ok, pr dato er den det men det har vært overskyet siden dato, og rolig bakgrunn eksisterer ikke på atelieret. Sånn er det.
Her hadde jeg hodet på samme sted i syv sekunder. Foreløpig rekord. Og dette skal være klart til i morgen.
2 kommentarer:
Du set som vanleg rette ord på det me andre også balar med. Me ryddar f.t. ut or det gamle huset på garden her, for neste genrasjon skal restaurera og flytta inn. Kva gjer eg med alle tinga som me har hatt og mor mi og onkelen min og besteforeldra mine og oldeforeldra... Jo, det er akkurat slik du seier, korleis skal eg hugsa korleis det store skaåpet var inni, viss eg ikkje har dei tynne koppane som me aldri har brukt og som derfor har stått på same plass i heile mi levetid.... osb. osb. Alle bøkene... eg trur ingen vil lesa mine barnebøker - ungane våre fekk jo sine eigne - så ikkje dei heler las mine... men eg blei jo forma gjennom desse ... må eg ha dei i ein kasse til nokon ryddar dei ut etter meg?
Ja, jeg tror løsningen er å ta vare på alt til man selv dør og så får noen andre overta problemet...skjønt jeg kjenner jo at det er litt dårlig gjort å la hele kasteproblematikken gå i arv.
Legg inn en kommentar