I går var the Stig en tur på konsert, i Ritzteltet, jeg var på samme
konsert men jeg hadde gått og lagt meg. Det er en kilometer ned til byen men vinden dro lyden inn og ut av
vinduet sammen med gardinene. Jeg la etter en stund merke til at jeg hadde glemt å tekke ned rullegardinen, det var mørkt utenfor vinduet så jeg hadde ikke kommet på det. Jeg lå midt mellom konsert og mitt eget soverom og midt mellom sommeren og sommerens slutt.
Min digitale omverden fylles med små og store sukk fra folk som må tilbake til jobb. Den følelsen slipper jeg ihvertfall. Jendor sukker over at han snart skal begynne på skolen, det gjør meg litt trist, han skal begynne i andre og er allerede lei. Jeg tror ikke det er noe jeg kan gjøre med det.
Og høsten kommer, høsten som egentlig er min yndlingsårstid, alle tre av dem, men likevel, sommeren i arktis er så helt ubarmhjertig kort. Jeg kommer nok aldri til å forlike meg med det. Og da har vi enda, i år, faktisk hatt sommer hele sommeren.
Jendor pekte på et gult blad i bjørka utfor verandaen i går, men det egentlig tegnet på at høsten er her, om man har lagt merke til det eller ikke, er at det er mørkt om natten.
Det kjennes litt eksotisk og koselig ut, men det gjør meg også forskrekket; allerede?
Juli er den eneste måneden som har sommer i begge ender. Juni har snø og august har mørket og planter som har gitt opp for i år.
Men fortsatt ER det sommer! Og når sommeren er over kommer høsten og den er jo fin. Og november kommer ikke før november. Og før den tid er det tusen ting jeg skulle ha gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar