Må vel ta meg litt i det.

Jeg går jo rundt her og innbiller meg at jeg, stakkars, aaaaldri har ferie. Samtidig lurer underbevisstheten litt bråkete på om det egentlig er sant. Har jeg aaaaaldri ferie? Hadde jeg ikke ferie i fjor?

Og ser man det, man har jo blogg, så det kan man sjekke!

Det viser seg at jeg hadde ferie i fjor. Men jeg var syk hele ferien. Så da er det litt usikkert om det gjelds, samtidig, det var ikke sånn at jeg jobbet hele sommeren. Og som selvstendig næringsdrivende er det egentlig ikke så halvdumt å legge sykdom til ferien, der den har minst økonomisk konsekvens. Man er kanskje stresset over peonen som blomstrer alene der ute i bedet uten at man får oppleve det, men man tapte ikke tredve tusen. Så da. 

I forfjor ser det også ut til at jeg var syk store deler av ferien, men ikke hele. 

Og i forriforrifjor hadde jeg to uker fri, pluss en uke litt senere.  

Men jeg kjenner at jeg, nå, på dette stadiet i livet, lengter skikkelig, SKIKKELIG, med store bokstaver, etter for eksempel syv og en halv ukes ferie. I strekk. Det hadde vært noe. 

Er det lov? Egentlig? Hele sommeren liksom? Hva ville Luther sagt?

Men man tar jo det man får i år. I går foreksempel hadde jeg ferie. Og når man bare kan ta ut enkeltdager her og der så blir man veldig glad for de der enkeltdagene. Vi var både på kirkegården og hagesenteret og en sportsbutikk der vi har gavekort. Og spiste pizza til middag. Og drakk øl på verandaen om kvelden. Så det var kvalitativt. Men jeg vet jo at noe av poenget med ferie er det kvant..tative. Kvantitative? Mengden hvertfall, å glemme hvilken dag det er osv. Og det er noen år siden sist. Men til NESTE ÅR. DA. Syv og en halv? Jeg sikter mot syv og en halv. Kanskje tilogmed åtte.