Nå, da, fremtiden.

Jeg er jo egentlig mer av en bloggleser enn en bloggskriver. Jeg elsker fremmedfolks tilstedeværelse på internett. Hei fremmedfolk, fortell meg om livet ditt som er så annerledes enn mitt! 
Nåfortiden leser jeg mest svenske blogger, kanskje fordi jeg lengter tilbake, kanskje fordi av noen annen grunn, kanskje fordi de fleste norske og engelske og samiske jeg leste har sluttet å skrive. Jeg har jo snart både lest og skrevet i 20 år, det er klart det endres her og der. 
De mest interessante bloggene er kanskje de mest personlige, de som skriver om sine forhold og liv og barn, og selv er jeg ikke helt komfortabel med det. Tildels har jeg jo et forhold som er eldre enn bloggen, og jeg vet hvor heldig jeg er (ikke med lengden, det er bare å la være å gjøre det slutt, jeg tenkte mer på kvaliteten) og tildels er jeg for privat og lite anonym til å si noe høyt på internett om sånt. 
Andre blogger jeg liker er sånne med mye bilder av folk, og der stiller jeg heller ikke så skarpt. 
Jeg skrev jo en ganske personlig blogg om sorg&død i noen år her, men jeg er glad jeg er ferdig med det for det er så slitsomt med sorg&død. Jeg hadde også den der Klærne ut av skapet! -serien, da var det bilder, den er jeg VELDIG glad for at jeg er ferdig med. 
Og så leser jeg en sykt artig blogg der hester ofte er med, men jeg er sinnessjukelig allergisk mot hester så det får også være.
Jeg har med andre ord ikke så mye å bidra med på den måten jeg selv liker å lese.
For livet er passelig kjedelig akkurat nå, og på en bra måte. Takk til livet. Kjedelig er bra.

Og så har jeg noe å glede meg til, og det er ganske lenge siden sist. Det har jo hendt bra ting, men dels har de vært ekstremt arbeissomme, litt sånn skremmende sådan i øyeblikket, dels har det handlet om egne prestasjoner og det er alltid litt slitsomt med denne veiingen og målingen i kunstbransjen.
Men nå! Nå skal jeg tulluttan meg til Stockholm og stille ut. Og vi har satt en lang produksjonsperiode så jeg skal være der i tre uker neste vår. Og når det er over så skal jeg fader ader ullan meg på ferie. Rett på ferie! Med hele familien, mor og søster og stefar og svogersviger og mann og barn og niese. Og ETTER det kommer sommerferien. Og da skal jeg ha fri. 
Det er litt uvirkelig å tenke på. 

På mandag begynte Jendor Jedi på skolen, og internettet mitt er fullt av folk som sukker over hvor tungt det er å begynne påan igjen. Det tenkte jeg skulle være den ene fordelen med å ha jobbet hele sommeren, at det blir ihvertfall ikke tungt å starte på. Der forregnet jeg meg dugitt. Det har vært så TUHUNGT denne uken. Voi hearran loid. Og da hadde jeg jo enda bare hatt en litt lang helg. (Og det er bare onsdag)
Men neste vår. Da. Det blir fint! Og da gjør det jo ikke så mye at det er så tungt nå, for jeg vet hvor jeg skal. 
 
 

Sånn, da har jeg både klaget og frydet meg på internett, da skal jeg finne fram noen bilder jeg skal sende til Luleå, og så skal jeg selv reise etter på et tidspunkt, men først finne&pakke og muligens snekre transportkasser. OG huske og sende to fakturaer, en søknad og en bekreftelse på at tidligere utført askespredning ble gjort etter forskrifter. 
Men først må jeg lade en drill for man kan ikke leite etter bilder uten drill, det vet alle.

Ingen kommentarer:

Tre middels ukjedelige ting som har hendt i dag

1: Jeg fikk et prosjekttilskudd til et prosjekt som er fullfinansiert. Da høres det ut som jeg trikser til meg penger, men det betyr at jeg ...