Symaskinen er på service. Det vil si reperasjon. Og det har den vært siden...mars? Det vil si jeg hadde den jo hjemme i en måned eller så for jeg fikk den tilbake rett før påska og innså at den var like ødelagt som før, og så leverte jeg den tilbake når det passet for begge parter.
Og fortsatt er den inne til reperasjon. Og det som skjer er at jeg får jo ikke lappet en bukse før Jendor er godt og vel vokst ut av dem. Og jeg får ikke sydd halsen på blusen. Og jeg får ikke reparert anorakken. Osv. Og jeg vet ikke om det lover så bra at det har tatt fem måneder nå.
Det er kanskje ikke så lett å få fiksa den.
Jeg vil ikke ha ny maskin, jeg vil ha gammelbernina.
Ofte synes jeg jo det er litt stas med teknologisk oppgradering av maskinparken, men jeg kjenner at det gjelder ikke symaskin. Jeg vil ha en traktor som syr rett og sikksakk og bakover og framover, og som kan sy gjennom syv lag klede og ett lag skinn.
Gråtefjes.
2 kommentarer:
Eg har hatt gammelbernina og nybernina. Gammelbernina (frå 1979) er best, dessverre sa den takk for seg etter ca 40 års flittig bruk. Tru det eller ei; ein gong skifta eg datakort i den! Lykke til med maskina, men det går jo an å sy reperasjonar for hand? Cilla
Ja, på de minste hullene er det nesten best. Men når mer eller mindre hele kneet er borte og rompa er tynnslitt foretrekker jeg å frese rundt med Berninaen. Har også hørt at nybernina ikke helt lever opp til gammel standard.
Legg inn en kommentar