Jendor har gått på skolen i tre dager og jeg vil allerede slutte.
Hva han selv synes om skolen aner jeg ikke, han nekter å fortelle noe som helst, men sånn var det med barnehagen også, for alt jeg vet har han sittet nede på Johnny's Lunch Bar og spist boller de siste fem årene.
I dag startet skolen ti på halv ni. Det ringer inn halv ni, men de hadde blåst i fløyta for førsteklassen ti minutter før. Når er det meningen man skal komme på skolen? Hvordan skal man komme tidsnok når de bare litt sånn impulsivt bestemmer seg for å ringe inn ti minutter før tiden? Helvete da. (Mitt barn her forresten begynt å banne, tro hvor han har det fra.) Vi liker ikke å komme luntende inn når alle de andre har startet og er klar. Det er mange barn som ikke liker det. Hvis man absolutt skal ha en institusjon basert på regler og håndsopprekning for seksåringer, så MÅ MAN FØLGE REGLENE SINE!
Hlvte igjen.
Første skoledag var det foreldremøte mens ungene var i klasserommet og da fikk vi et foredrag om hvor viktig det va med lekser. Hvorfor fikk vi det? Det er jo ikke akkurat valgfritt, har man bestemt at det skal være lekser så er det lekser. Vi fikk vite hvor flaut det kan være å bli hørt i leseleksa om man ikke har gjort den. Og at lekser gir gode rutiner for selvstendig arbeid senere. Og at man skal framsnakke lekser.
Jeg synes lekser er invaderende (for jeg er åpenbart en anarkist) og at gode arbeidsrutiner ikke kun står på om man har lest leseleksa si som seksåring.
Jeg vil slutte på skolen. Men det blir vel til at vi tar ti år til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar