Jeg har mine siste dager på Malmklang. Samtidig er det planleggingsdager på SFO, så er det første skoledag, så har jeg et par dager med jobb og så skal jeg plutselig ta andre dose, og med litt flaks er jeg helt upåvirket og kan jobbe de siste to dagene der også. Jeg føler at jeg fortsatt har så mye som skal ut. Jeg har laget tusen verk og det er tusen til der tror jeg, men så er det ned i kjelleren igjen og der er det så vanskelig å jobbe. Alstå bokstavelig talt kjeller-atelieret mitt. Hva ser bra ut der det er trangt og mørkt? Jeg blir nødt å sette igang det der prosjektet FinnAtelier igjen. Jeg må slutte med selvbedrag i kjelleren og komme meg ut.
Andre dose ja, det var jo egentlig siste september, men nå fikk de vel en masse doser og setter fart på det, så nå ble det plutselig på tordsdag. Det blir bra. Å bli ferdig med det. For frykten sin del tenker jeg, jeg har vel vært mest redd for de andre men det er likevel også bra for sin egen del. Og: Man skal ikke glemme at man fortsatt kan være smittefarlig. Man kan enda ikke leve som før. Husk det. Men likevel.
Traff en kompis i dag, vaksinemotstander. En stund inn i samtalen kom det fram at hun var i karantene. Da vil jeg faktisk helst ikke snakke med deg med 40 cm avstand.
Som samfunn må man også leve med dem som ikke vil ta ansvar for de andre i samfunnet.
Jeg føler virkelig at jeg er den siste som er opptatt av å holde en meter.
Jeg skal prøve å få forhandlet meg fram til at det er jeg som får gå på jobb i morgen også.
Noen timer ihvertfall. Jeg har litt å gjøre før kjelleren kommer og tar livet av produktiviteten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar