0%

Nå er mitt sosiale batteri på 0%. Vi var i Kobbjolmen i helgen med samtlige slektninger på morssiden, omtrent, man må jo oppføre seg, man må jo drikke litt, man må jo gå tur, 

det var hyggelig men også litt mye etter å også ha hatt fullt hus med familie og svigerfamilie og svigerfamiliens stefamilier. 

I dag flytta søstersen ned til mamma og nå skal jeg prøve å få litt ro i hodet. Hvis jeg får lyst, men bare hvis, kan jeg jo foreksempel på et senere tidspunkt skrive litt om Kobbholmen. Bilder og sånn. 

Men ikke nå.  

Kjører på

 Jada, neida, jeg lever altså, men først så kom jo mann og barn hjem og dagen etter det kom søster med ettåring og fireåring og mann som jeg ikke vet alder på, og så har vi hatt middager på min veranda for den er jo så stor som en danseplatt, for da kommer jo mamma og stefar og tante også, og så kom foreldrene til søsterens mann, og da måtte vi ha alle festligeheter hos meg siden de fleste jo bor her, altså, ikke svogerens foreldre, de bor på hotell, men det blir nå fullt kjør hele tiden og jeg har veldig liten glede av å være vertinne, og nå lagde jo mamma mat og hadde med, så vertinneoppgavene strakk seg til å organisere alt, bygge bord, dekke på, sørge for at alle hadde vinglass og servietter og at krabbeskall ble kastet før suppen kom på bordet osv, og det gjør meg ingenting, men det er heller ikke veldig gøy. 

Så det har gått litt i ett. 

Nå er søster med egne barn og mitt barn og bader i elva. Jeg skal rydde lit tog handle inn for 7 stykker spiser mer enn tre. Og så har jeg lovt å reparere noen greier de hadde med seg i det øyemed så jeg må dra fram symaskinen også på et tidspunkt. Heller det enn vertinne.  

Snart kommer absolutt alle søskenbarna jeg eier og har på mammas siden, vi skal på hytta (-ene) sammen, men først skal vi møtes. Hos meg. 

 

 

Zzzzzzz

Herregud så trøtt jeg er. Det var jeg i går også, på grunn av sovnet seint og sto opp tidlig, men i går satt jeg i sofaen og glippet med øynene og hadde bestemt meg for å forsøke å holde meg våken til ni hvertfall, i et forsøk på å leke normalt menneske. Men klokken åtte måtte jeg bare gi opp og gå og legge meg. 

Og sovnet tolv. Herregud så talentløs jeg er når det kommer til soving. Det er som om jeg ikke husker hvordan man gjør det. Hvordan er det man sovner?

Jeg kan ikke sove. Jeg vet ikke hvordan man gjør det. 

I dag er jeg like trøtt men lurer på om jeg heller skal unne meg en liten ettermiddagslur eller tilogmed en formiddagslur, for det klarer jeg nesten alltid. Sovne sittende på sofaen, det går bra, men dautrøtt i sin egen seng? Forklar meg det. 

Pleier å nekte meg sofasoving for å høyne sjansen for sengesoving, men det virker ikke ha noen hensikt. Trøtt eller opplagt, sovner ikke. 

 

I dag var det meldt bedre vær, det slo ikke til, får se hva jeg gjør med denne dagen. Den inneholder ihvertfall vasking av et bad. Men faktisk ikke så mye rydding. Jeg har noen punkter igjen på lista, de to siste er PLETTFRITT og FJERNING AV ALLE SPOR som mest handler om at, jah, Jendor ikke må innse at jeg har kastet endel ting han lagde for tre og et halvt år siden men ikke har sett på siden. Pinner som er tapet sammen og sånn. For i morgen kveld kommer familien hjem!  

Da skal jeg ikke rydde så mye. For det er jeg ferdig med. Og så blir jeg så IRRITERT når jeg finner plastposer stukket inn i bokhyller og sånn, da er det bedre at ingen er her. 

Da skal jeg bare kose med familien. Som skal på jobb og gleder seg enormt til å treffe bestevennen sin og nok drar rett dit. 

Da kan jeg jo rydde i drivhuset. 

Men nå: kanskje en liten lur.  

check, check, check

Jeg var sykt fornøyd med overskriften i går. 

Nå drikker jeg kaffe, som forsøk på et verktøy mot å ikke ha fått sove men forsøkt å stå opp litt tidlig likevel, det vil si, jeg drikker jo kaffe vanligvis, men nå som virkelmiddel. 

Jeg har også spist alt for mye cornflakes. Kornfleks. For det var ikke nok igjen i pakken til en neste porsjon og da kunne jeg jo ikke hive den, men hva om jeg bare spise ALT, og det ble alt for mye. 

Jeg har ryddet matkjelleren, der vi har mat, men mest om vinteren for om sommeren blir det ca ti grader så det er ikke noe sted å oppbevare melka, og maleutstyr. Og nå høres det kanskje ut som ryddingen består i å ordne opp i den komboen, men jeg synes det er helt fint, jeg har bare sørget for at alt sandpapiret ligger i samme boks for eksempel. Satan vi har mye sandpapir. Og så har jeg sørget for at ingenting ligger i en pose i en plastboks, da må man jo åpne posen. Det er teit. 

Og så har jeg ryddet yttergangen. Der står det et lite bord idet man kommer inn, jeg tenker at der kan det ligge nøkler, men der ligger det et tennissett, en reveskalle, kjetting, hammer, avbitertang, bark, kvannfrø, skruer- ja. Alt. I skuffen ligger det en del sånt som har gått i stykker og som vi ikke vet om vi kan kaste, men nå vet vi, nå er det kastet. 

 

Og jeg har jobbet jobben min og prøvd å hente inn tilbud fra snekkere for å ordne opp etter kukhelvettessnekkeren, men det er nedgangstider og konkurser. 

Nå er det bare å gå videre på lista. Muligens må jeg ta en ettermiddagslur først. 

Jeg er et unikim. Men trøtt.

SAHM

Det er ikke spesielt LETT å drifte en blogg når det eneste man gjør er å rydde (og bli angrepet av fremmede mennesker), bare så dere er klar over det. I dag har jeg ryddet. 

Først sydde jeg faktisk, for når søstersen kommer skal de bo på syrommet, og det var vanskelig å rydde haugen med klær som skulle repareres. Nå er den reparert. Nå kan den ryddes. Den er ryddet. 

Så ryddet jeg på syrommet. Bod-boden. Fyrboden. Den the Stig kaller "far din sin bod" men som jeg nå tror vi skal kalle verktøysboden. Og garasjen. Alt bortsett fra garasjen har jeg jo egentlig ryddet i før, så det er mer sånn å få ting jeg har funnet underveis i ryddingen på plass. 

Jeg leter samtidig etter en teltstang, som jeg vet hvordan ser ut men som ikke har dukket opp underveis i letingen. Jeg tror nesten den må være i garasjen. Der ryddet jeg i dag uten å se den. Den er ikke så liten heller. 

Jeg har også hengt opp lystette gardiner på soverommet. Der har vi til nå hatt rullegardiner, som gikk i stykker da vi hengte dem opp så man må rulle dem opp for hånd på rullen, kjempeteit, og så går de jo såklart ikke helt ut i kanten, så man må ha gardiner over (midnattsol, for dere som ikke er vant til å måtte jobbe hardt for mørkeleggingen. Gardiner både inne i karmen og over vinduene), og the Stig har mange ganger vist og forklart og påpekt hva som ikke stemmer og hva VI må gjøre for å fikse det, men da har jeg tenkt javel, da kan vel VI fikse det, men da skjer det ikke, så nå har jeg fikset det. Vi hadde jo alle delene i hus, det har vi hatt i mange år. 

Jeg måtte bare sage til en gardinlist, men nå har jeg ryddet så jeg visste hvor metallsagen var, og så trengte jeg klyper å putte i de der plasttingene som sitter inne i slissa i listen, men jeg har jo ryddet, så jeg visste hvor de var, og så trengte jeg gardinringer- og de hadde jeg akkurat med FRYD kastet, for det er jo så vanskelig å avgjøre om noe skal kastes, men det hadde jeg bare BESTEMT at disse får jeg aldri bruk for. 

Så da ble jeg sur, men så kom jeg på at jeg har vel kastet den i metallsøpla, så den gikk ikke i søppelhentingen i dag, og sannelig, i metallbøtta i garasjen, der lå de. 

Så ble vel den lista saget en millimeter for lang. Og da blir den litt i press og gardinene glir ikke så lett som jeg hadde tenkt. Og så hekter metallringene seg fast i overgangen mellom de to delene av gardinstangen som gardinene henger på. Så det ble ikke så frydefullt som jeg hadde tenkt. Jeg vet ikke om jeg bare skal ta den ned og fikse den millimeteren faktisk. 

Og så henger jo de lystette gardinene i sånne metallkroker i den lista. Og da kommer det ut litt lys bak akkurat der. Og ikke er de hundre prosent lystette gardinene helt lystette heller. Så det er da fanden suse og helvette også så vanskelig det skal være. 

 

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å fikse den millimeteren i morgen. 

 

Men nå har jeg det faktisk litt travelt. Jeg må jo også vaske i kjelleren, det vil si, hele huset, vi får jo gjester, og det er litt komplisert med støvsugingen etter at støvsugeren brant opp.  

Og vaske vinduer, og faktisk jobbe litt, og - jeg har en hel liste med ting jeg må få gjort før de kommer. 

Jeg er i gang fra jeg står opp til jeg legger meg, men jeg tror det skal holde hardt.

 

Jeg er likevel ganske sikker på at jeg kommer til å bruke tid på den millimeteren i morgen. 

 

Nei vet dere hva? Jeg gikk og gjorde det nå. Klokka seint på kvelden. De lystette gardinene glir litt lettere på skinna. 

Nå er arbeidsdagen over. Jeg tror jeg skal få en øl. 

Jobber på

I dag er første dagen etter at jeg gikk i veggen at jeg ikke har vondt i hodet. Det vil si, idet jeg skrev det fikk jeg litt vondt i hodet. 

Jeg rydder i kjelleren, selger sånt jeg synes skal selge, gir bort sånt jeg vil bli kvitt, prøver å finne ut hva som er hva. Innså at jeg kan selga den satans fettpressa jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Har fått et bud på 100 kroner. Fant en vakuumkaffekanne etter pappa, som ikke drakk kaffe, som fikk oppta en hel plastkasse helt for seg selv, prøver å selge den også og hvis ikke det går så hiver jeg den.  

Det går fremover, jeg har egentlig ryddet alle rommene, nå må jeg rydde dem en gang til, ikke like overveldende jobb, jeg må bare få på plass alt jeg har kommet over mens jeg har ryddet andre rom. Og kanskje se etter en ekstra gang om det er fler ting a la vakuumkanner som ligger og breier seg høyt opp der jeg ikke har sett så nøye. . 

Så må jeg rydde garasjen. For jeg må få ut alt papirsøppelet og metallsøppelet og småelektronikken som står i kjellerstua. Så må jeg vaske vinduer. Så må jeg lage mørkleggingsgardiner til vinduet på soverommet oppe. Så må jeg. Eh. Rydde i matboden nede. Og på spiskammerset. Og gå over skrue- og verktøyansamlingen i trappenedgangen, det er egentlig den største jobben og det har jeg gjort en gang allerede. Og vaske kjellerstua siden søstra mi skal bo der. Og så kommer mann&barn på torsdag og søster med familie på fredag og så er det full rulle. 

Jeg har mer på lista, Så jeg blir ikke fri om jeg skulle frykte det. Men jeg tror jeg kommer i mål. Så jeg får gå på fjellet om det slutter å regne. Sommerkofte, derimot. Det rekker jeg ikke å sy. 

Ja men nå ble det jo drama

Jeg hadde egentlig trodd at det mest dramatiske jeg skulle rapportere om fra i går var da jeg trødde på en veps, som ikke stakk meg, og som heller ikke stakk meg da jeg liksom kjente at det var noe rart under foten og raska det fem med fingrene, men jeg er jo så redd for veps så jeg fikk puls på 840, og på morgenen hadde det vært en veps på badet som jo må ha kommet inn gjennom baderomsvifta, jeg fikk opp vinduet og sprang ut, men det var dumt, for da visste jeg jo ikke hele dagen om vepsen hadde gjemt seg på badet eller dratt ut, og senere TRØDDE jeg altså på en, og hva gjør de i huset mitt? Og så sendte jeg en oppkavet melding til the Samboer på ferie, men bildet kom ikke med, så han trodde teksten handlet om foregående bilde, som var av en reddik, og skjønte ikke hvorfor jeg var oppkavet og viste overhodet ikke tilstrekkelig sympati. 

Men det ble ikke dette som ble dagens mest dramatiske hendepunkt ikke! For senere på dagen, det vil si kvelden, skulle jeg møte noen mennesker på puben, og da jeg rundet hjørnet ved Rica så jeg jo at det lå noen utfor, og at noen drev og styrte, og jeg tror tilogmed jeg sa høyt til meg selv, Fan, må æ virkelig ta ansvar for det hær? for jeg er så lei av å havne i situasjoner der det er JEG som kommer inn og ordner, og jada, der lå det en dame på asfalten og blødde alt hun klarte, og jeg spurte: Har dere kontroll på situasjonen? Skal jeg ringe ambulansen? Det var en dame til som prøvde å holde henne oppe, og en mann som drev og kava, og han bare ja ja ja, ring etter ambulanse! Og ettersom jeg ikke hadde oversikt, og heller ikke visste hvor fulle disse menneskene egentlig var, gikk jeg inn på puben, spurte om de visste de hadde en dame på asfalten utfor, og om noe var gjort? Det endte altså med at jeg ringte etter ambulanse, for selv om de var ganske fulle kan jo også fulle folk ha behov for helsehjelp og da fikk jo ambulansen avgjøre det. 

Og så er det sånn at når du ringer 113 så kan du gi dem tilgang til kameraet på telefonen din. Da kan de se situasjonen og vurdere ting. De vet jo hva de sier etter. Jeg vet jo ikke hva som er foskjellen på full, dum, eller kritisk skadd. 

Og nå vil jeg bare ha sagt, at om du ber en tilfeldig forbipasserende ringe 113, denne filmer på ulykkesstedet, du begynner å rope HO FILME! HO FILME! og denne tilfeldige forbipasserende forklarer deg hvorfor, viser deg skjermen, så kan du jo ta til den informasjonen istedet for å blåse deg opp som en gal gorilla og hive den tilfeldige forbipasserende over et bord og inn i en vegg med bahodet først. 

Det synes jeg faktisk du kan. For når du gjør det så sender jo ikke AMK noen ambulanse, da kan det der nepskrellet av ei kjerring du har bare ligge der og blø, og så kommer  politiet istedet. 

Satan så irritert jeg ble. 

Og redd såklart, i dag føles det som jeg har ramla ned en trapp. 

Politiet fikk styr på det ganske fort, men jeg trakk meg unna, jeg gikk inn på puben, jeg. De kom inn og jeg forklarte hva som hadde skjedd, men hadde ikke noe mer med noe å gjøre. Det får folk som a) har betalt og b) vet hvordan de takler fulle tullinger ta seg av.  

Jedorias. Herregud. Jessunavn. Ærlig talt. 

 

Herregud.  

Orden!

Nå er det meldt tosiftet alle dager i overskuelig fremtid. Tror jeg tar en tur på fjellet (det nærmeste uten bjørn) i morgen. I dag regner det og jeg rydder i kjelleren, det gjorde jeg i går også. Jeg er ferdig med en bod, nå holder jeg på med en mye vanskeligere bod, det vil si to stk, og har liten fremdrift. 

Da pappa døde overtok vi alt han hadde av verktøy og verktøylignende gjenstander, og pappa var jo sveiser, håndverker, selvhjulpen, så han hadde alt og minst to. Han kastet aldri noe heller, så ting er i litt forskjellig tilstand. Mye, veldig mye, skjønner jeg ikke hva ER. Alt dette har vært fordelt på tre boder og en trappoppgang, og litt av målet er å samle alt verktøy, iallefall sånt som vi bruker, på samme plass sånn at det faktisk er tilgjelgelig og man ikke går og kjøper tre slangeklemmer når man har en pose. En plass. 

Dette virker jo enkelt, men problemet er at jeg synes sånt vi bruker mye skal være lett tilgjengelig og sånt vi bruker mindre kan være mindre tilgjelgelig, og da er vi straks over i to boder med en gang. Jeg vet heller ikke helt hva the Stig bruker hele tiden. Den minste boden har dessuten den dårligste hylla og tåler ikke så tunge ting, og der har problemet vært at (the Stig har passert) ting på gulvet sånn at man uansett ikke kommer til i hyllene. Om man nå kommer til i hyllene, kanskje den boden faktisk kan brukes? Nå er det veldig vanskelig å finne fram til ting. 

Den største boden har best plass, gulvplass, og både lys og temperatur- men det er det vedig høye hylleplan. Verktøy kan jo, som vi vet, ikke stables i høyden. 

Ah ja. Jeg får vel begynne med å skaffe meg en oversikt. 

 

Deretter: Kjøkkenutstyret i kjelleren. Vi har nok til å starte et kjøkken til. Kan man da kaste? Kan man det?

 

Forstettelse følger.  

 

 

Et liv fullt av spenning, fart og adrenalin.

Ja, det er da tosisftet i det minste i dag. Hadde tenkt meg en tur på fjellet, kanskje starte på kjelleren, så ringte mamma og så dro vi på kirkegården. Først var vi på posesalg på Fagermo Gartneri, mest til kirkegården, men litt til meg selv.

Det er altså utrolig så mange man kjenner på kirkegården etterhvert. Det dukket også opp en tremenning, av de levende altså, så da ble det jo enda fler. Og hunden hennes. 

 

Jeg har mailet litt med et par institusjoner som skal vise arbeidene mine, den ene er på villspor, den andre ikke så mye. Den ene må jeg ta nå, den andre kan i stor grad vente til etter ferien. 

Jeg føler egentlig ikke at jeg har gjort så mye som jeg hadde tenkt denne ferien, men kanskje å slappe av heller ikke er feil. Og jeg har jo både sydd og snekret og ryddet og vært på fjellet, og ikke har de vært borte en hel uke heller. Det er bare det at jeg har ikke brukt hvert ledige sekund til sånt. Akk ja. Den dårlige samvittigheten. Min trofaste følgesvenn. 

Nå er det bestemt at søstra mi skal bo hjemme hos meg når de er her, så da må jeg rydde kjelleren før de kommer uansett. Eller syrommet. Det er en kjellerstue. Jeg må med andre ord være ferdig å sy OG rydde og ha gjort klart til de kommer. Det rekker jeg jo fint. Minus syingen kanskje. Vi får se hvor mye jeg har lyst til å slappe av. For det er også lov. 

 

Nå skal jeg ned til mamma og spise fjorårssei. Spennende.