og nå: i dag

I morrest var jeg så godt humør da jeg sto opp og det har jeg egentlig ikke vært denne julen. Jeg tror det er fordi jeg fikk sove lenge og så tok jeg en dusj og da måtte jeg tørke håret og dermed fikk jeg ganske mye tid for meg selv og det er mulig jeg er en sånn som trenger å være litt alene i løpet av en dag. Og så fikk jeg smakt på julespriten og åpnet en flaske vin sammen med et søskenbarn i går og dermed hadde jeg jo også fått prata litt fra meg også.

Da jeg kom ned satt de to andre og spilte sjakk men etter hva jeg kunne høre var den største utfordringen å finne ut hvem sin tur det var til enhver tid. 
Jeg tok meg Jendor på museet for å bytte koftesjalet og så kom en kompis innom og nå er det nå og julen er helt tipp topp behagelig.

Rapport

Ja det har jo vært jul her og da. Vet da sannelig hva jeg synes om julen. Det varierer fra år til år tror jeg. Jeg er jo sånn som laster ned juletema på telefonen sent i november og som kanskje har mest julestemning før jul. Når jula kommer blir det for mye styr og forventning. Og kanskje litt for kjedelig. Og for mye mat. Og det er begrenset hvor mye man slapper av med en bok og et glass rødvin når man har en åtteåring i hus. Som man jo er veldig opptatt av å lage en fin jul for. Bare så det er sagt. Men det ligger kanskje mest i forberedelsene, ikke i minutt-for-minutt-oppfølging gjennom alle juledagene. 

Men det ble jul. Det ble tradisjoner. Det ble fest andre juledag. Det ble en sykt slapp tredje juledag. I dag er det på fjerde og vi har alle holdt litt på med vårt, noen ser sjakk, noen leser boken sin, noen kjeder seg enormt demonstrativt. Dette i synkende aldresrekkefølge. Nå satt yngste noen seg ned ved samme bord som meg og sukket ekstremt høyt og gjentagende og da måtte jeg bare bytte bord for jeg orker bare ikke ta ansvar for andres underholdning. Særlig ikke når andre har fått mengder med julegaver. 

Det henger jo litt sammen med kulden også. Det er ikke så kult å være ute særlig lenge i minus tyve, og nå hadde vi noen deilige dager med både minus to og minus åtte og det er jo så overkommelig, og det var meldt at nå skulle det være sånn i fremtiden, men sannelig min hatt sier jeg dere, da vi sto opp i morges var det minus tyve igjen og det skal det være i all fremtid. Man føler seg så LURT. Det er som det er værmeldingen sin feil at det har vært så kaldt i år. Tre dager med overkommelig og så rett tilbake på For Kaldt. Faen ta Yr!

I morgen skal vi besøke noen kompiser i Pasvik, og det er jo deilig med avbrekk fra all den gjennomtrengende avslappingen man skal drive med, men sønnen den åtteårige synes kanskje ikke voksensammenkomster er det artigste, så vi får se. Jeg har også en eneste julegave jeg vil bytte: jeg fikk nytt sjal/ulloliidni til kofta av mamma men det falt ikke helt i smak fargemessig, så jeg skal gå og se om jeg kanskje skal bytte det. Det passer veldig bra til den ene kofta, men ikke til de to andre. Sameproblemer. 

Nå har jeg lyst å gå og lese bok og drikke rødvin, men tror jeg heller skal gå og spille yatzy med barnet. LITT må man jo underholde dem.

Mørtna


 Men de er lysene ser ganske fine ut når du kommer fra veien og det er jo det viktigste.

Plutselig fremdrift!

Nå er vi friske! Vi har egentlig vært det et par dager. Vi er tilbake i rute med julebakst og julevask, vi mekker med julegaver og har kjøpt juletre. 
 
Jeg sniker meg til å jobbe litt der det er naturlig, har noen kuratorsamtaler med visningssteder over skjerm, krangler litt med et annet visningssted over mail. Eller, jeg krangler ikke. Jeg sier ifra. For jeg gleder meg til å stille ut der og det er trivelige folk men det er satans dårlig betalt og det er vel den største kunsthallen i Norge. Og jeg har vel visst hele veien at det er dårlig betalt, jeg tror tilogmed jeg lo da de sa hva de betalte, men det er en gruppeutstilling og da er det lite penger pr person. Men forventningene er liksom ikke like små. For 5000 har jeg pakket verk i en hel dag, hatt flere møter og telefonsamtaler, jeg er på plass i fire dager, jobber gratis som tekniker i to av dem og jeg har også levert åtte bilder til kvartalsprogrammet til kunsthallen. Det er jo selvsagt en ære å være en kunstner på en gruppeutstilling som får illustrere hele programmet, men det er også jobb. Det tok en dag. Mer enn det.
I tillegg har jeg jo også på et tidspunkt produsert alle disse verkene som de vil vise. Seks tidligere verk og tre spesifikt til utstillingen. 
Jeg synes ikke det er ok. Og det må det jo være lov å si ifra om. Det er tilogmed litt viktig å si ifra. Det er en forskjell på å tenke jaja det er lite men vi betaler 5000, ferdig med saken, og å måtte forsvare dette valget overfor en underbetalt kunstner. Men jeg gleder meg til å dra, det er helt sant. Og til å treffe dem. 
 
Og så fikk jeg enedelig svar fra en person hos forbrukertilsynet, hun ville ha alle dokumenter jeg har på saken om snekkeren som ikke kunne snekre, og det er jo endel, men heldigvis er denne jobben allerede gjort, nesten, jeg har skrevet et dokument om saken, jeg har samlet alle vedlegg, jeg har nummerert dem og refererer til dem i dokumentet, så jeg måtte bare oppdatere  med siste svar fra snekkeren (han avslutter saken og sier at jeg får ikke reklamere mer) og bildedokumentasjon på dårlig utført tidligere arbeid fra de snekrene som kunne snekre og reparerte verandaen og smokk pang inn i dokumentet og sende.
Og det kunne personen hos forbrukertilsynet ikke åpne for det ble noen zip-filer. Men det ser vi på idag.

Nå har jeg akkurat bakt skillingsboller, og så har jeg hevet alle skitne forklær til vask, nå skal jeg støvsuge gulvet for mel og kanel og gårsdagens resultat av pepperkakepynting (SATAN pepperkakelyktene ble stygge i år. Ny rekord) og så er det mattevask, bare synd at det ikke ble fire minus som lovet men tyve jaja. Jaja. Og pakke gaver og handle og alt er innafor rekkevidde tidsmessig. 
 
Og litt jobb kanskje, men jeg julestresser ei mer

Nei nei julestress

Nå fikk jeg julestress. For jeg og sønnen er syke og jeg putter aldri sykdom inn i juleplanlegginga men den dukker jo ofte opp så det burde jeg jo ha gjort. Det er ikke så mye som skal gjøres, men jeg vil gjerne ha det rent, det inkluderer skap, skuffer, kjøleskap og steikovn, pluss gulv, og så må julegaver forberedes, tre kjøpes inn, og så skal pepperkaker bakes og pyntes og helst skillingsboller også og dette virker jo helt overkommelig i et julesresseperspektiv med to voksne i husholdningen (mattevask! glemte mattevask i nysnø på lista) og det er det, så lenge begge er innstilt på å få haket ting av på lista og den hovedinnstilte er frisk, hvilket den hovedinnstilte har en tendens til å ikke være, og nå aner jeg ikke når vi skal få bakt de der pepperkakene. Det ble ikke i går. Det blir ikke i dag. Neste helg er det jul. 

Og skapene og skuffene og gulvene og rydde og pynte. Aaaaahhh.


Dagens innstillinger

I dag har jeg bare hatt vondt i hodet og siden jeg hadde det i hele natt også vet jeg ikke om jeg begynner å bli syk eller bare er trøtt. Det hjelper jo ikke med hverken ibux eller paracet men det er liksom det eneste man har å hjelpe seg med så da tar man et par og håper og HVORFOR fortsetter man med det. 
Man må slutte med det. 

Men ettersom jeg sitter her og blogger betyr det at det er bedre, jeg tåler både tastatur og skjerm, og jeg har vasket en skuffeseksjon og sendt et par jobbmailer, så helt ute av funksjon kan man ikke si jeg er. Jeg har også sendt en litt for komplisert melding til en mamma i klassen, jeg forregner meg på norsknivået hennes, så der jeg trodde jeg skulle få en ja eller nei fikk jeg et hjerte, så nå vet vi ikke om det dukker opp et barn til her i løpet av kvelden. 

I morrest da jeg hadde for vondt i hodet til noe som helst, satt jeg ved stuevinduet med en kopp kaffe og så utover byen og det gjør man ikke så ofte. Eller jeg vet ikke hvor mye dere sitter og stirrer utover, men jeg prøver alltid å sysselsette meg med noe og ofte er jo det mobilen. Men bare ingenting? Det var deilig. Jeg skal prøve å gjøre det litt mer. 

Jeg kunne gjort det nå istedetfor å blogge men nå er det jo mørkt og det er ikke like spennende å se på mørtna. 
Mørtna og sitt eget speilbilde.
Eksistensielt. 

Aaaaaaah juleferie

Og det er mulig det var på sin plass for jeg var så sint da jeg våknet. Jeg hadde drømt at min forrige huseier viste seg å eie også huset der jeg leier nå, og han hadde kommet innom verkstedet og begynt på en lengre remse om solidaritet og jeg avbrøt ham og bare Har du tenkt å si meg opp? og det hadde han for Bodø Tidende og New York Times skulle flytte inn i bygningen så jeg passet ikke inn lengre og hele resten av drømmen sprang jeg rundt og var rasende og lette etter folk jeg kunne lekse opp for.
Det er mulig det har sammenheng med at jeg i går bare begynte å rive ned folien på vinduene. 

Men nå! Glad som en lerkefugl! (Bortsett fra at jeg ble litt sint igjen da jeg skrev om drømmen.)
I dag kaaaaaaan jeeeeeg.....for eksempel lage pepperkakedeig. Det står i oppskriften at den kan stå en uke i kjøleskapet, så da kan vi bake på lørdag. Det er ingen av ingrediensene som har noe mindre holdbarhet enn en måned, så litt rart at den ikke klarer med enn en uke, men det vel fysikk eller kjemi eller noe og dessuten er det tidsnok. 
Eller så kan jeg gå å måke sne hos mamma. De kommer hjem snart. Men jeg kan også vente på litt mildere temperaturer, for da er det mer behagelig å måke. Mamma har ikke sinnsykt stor gårdsplass, selv om den ikke er bitteliten heller, det er mer det at det ikke er noen steder å gjøre av sneen. Det er hus eller vei eller nabo på alle kanter. Man kan liksom ikke smelte den heller, man må løse det. 
Det er uløselig. 
Eller så kan jeg vaske et par skap. 'Tis the season. 
Og så har jeg veldig lyst å lage noen julekranser men det er liksom ikke noe poeng å henge dem opp før man har ryddet så da kaaaaan jeeeeeg jo rydde, for her ser ut som...ja mine foreldre ville sagt som et bomba horehus, det var det faste uttrykket, men jeg vet ikke helt om jeg vil at Jendor skal ha det som en selvsagt del av begrepsapparatet. Det er hans rot, han leker i stua, og nå er han spredd utover det hele. 
Og så kan jeg fyre i ovnen og det har jeg allerede gjort for det er så trivelig. 
Og så kan jeg svare på et par jobbmail, foran ovnen. 
Og så har jeg lovet å lage middag og da må jeg kjøpe den først. Og vi bor ikke så langt fra butikken og det er ikke en miliion minusgrader i dag heller. 

Rydde og lage kranser og girlandere først tror jeg. Men først skal jeg surre litt på internett. Juhu.

Mandag IGJEN?

I dag er det fanden suse meg også mandag. Litt mindre storm i kastene, men minus sytten og luggeføre. 
Jeg irriterer meg enormt over de gjenfolierte vinduene i dag og har sjekket med arbeidsmiljøloven som sier at man har rett til utsyn. Her er det den leietageren som betaler mest (kontorfolket) som har sett seg lei på hvordan det ser ut hos leietageren som betaler minst (kunstneren) og forlangt at leietagerens som betaler minst skal være mindre plagsom for åsynet til leietageren som betaler mest, ettersom vi ser over til hverandre gjennom et atrium, og dermed er jeg gjenplastret. Men også jeg har rett til utsyn. Og det står tilogmed i kontrakten at jeg leier et kunstnerverksted, og da bør det overraske ingen at det ser ut som et kunstnerverksted. Det er mulig jeg bare river ned deler av den der bunkersinduserende folien. 

Og så er jeg sur på grunn av flere privatøkonomiske konsekvenser av å drive i kunstbransjen, (å være den som blir igjentapetsert av utleier fordi man har minst penger er én sånn konsekvens, som man kan kalle diskriminering) som jeg ikke skal gå inn på i detalj pga privat pga kjedelig pga ingen som forstår uansett, men jeg kjenner at jeg har lyst til å ringe en venn. Gjør man det lengre? Ringer og forstyrrer folk i hverdagsstresset? Det er hundre år siden jeg har ringt en venn. Men jeg chatter ganske mye. Men jeg tror ikke helt at jeg har så mange venner som skjønner seg på stresset ved kunstnerøkonomi og luggeføret det kan medføre. 

Og så finner jeg virkelig ikke den siste pinnen til kunsttransporten, og nå trenger jeg ikke finne den før langt uti januar, men det er da virkelig noe irriterende med pinner som ikke lar seg finne, synes dere ikke?
Hvor er pinnen min?
 
Dages lyspunkt er at det er pepperkaker på felleskjøkkenet.  
 


Mandagsmandags-mandag

Satan så mandag det har vært i dag. For alle. Allerede før jeg våknet kjente jeg at åneeeeei, det er ikke søndag. Og da hadde jeg jo endatil fri på fredag så jeg har hatt tredagershelg og ikke engang det var nok. Og jeg var sur. Og Jendor var sur. Og the Stig gjorde sitt beste. Og det var kaldt. Og mørkt. Og snefokk og is og ingen lysning på værmeldinga for Mordor. Helvette lensmann så kaldt det har vært i vinter.

Og på jobb skulle jeg bare pakke verk klar til forsendelse, og det er det kjedeligste jeg vet så jeg kom ikke i gang med en gang ikke, men jeg innså at når ikke engang tredagershelger hjelper mot mandager og neste sommerferie allerede er avlyst så kanskje man skal ta ansvar for eget arbeidsliv og gå i ferie. Og det kan jeg når jeg har pakket. Jeg måtte bare finne de riktige fjorten pinnene til de tre verkene som skal sendes, de står sammen med de sekshundre som kom fra Stockholm. Sto. For jeg har jo alltid en liten anelse om hvor de forskjellige pinnene er, så jeg har funnet alle utenom én. Og puttet dem i kassen som er et ombygd garderobeskap. Og den ene skal jeg lete etter i morgen og finner jeg den ikke så tar jeg den i kofferten når jeg reiser for å sette opp utstillingen i januar og det betyr at jeg tar juleferie fra og med onsdag og da ble mandagen etterhvert mer levelig. For alle bortsett fra Jendor, som ringte eller nei han har ikke telefon, men læreren hans ringte og sa at Jendor vil hjem. Så snakket vi litt sammen på telefon om hvor livsviktig dette med å avslutte skoledagen før lunsj egentlig var, og Jendor lovte å prøve litt til. Klokken halv to er skolen ferdig, og klokken to, etter å i full fart ha vært på spadeinnkjøp (askespade og sneskuffe) hentet jeg ham, men da ville han ikke hjem, for det var juleverksted på SFO. Så det var jo fint. 

På onsdag stenger jeg altså juleverkstedet, det vil si at det er jo alltid litt småjobb men det plager meg ikke, og jeg gleder meg allerede til å begynne på nytt i januar. 

I morgen tror jeg det går helt fint med tirsdag.

Og det ble lys, jadda. Øllys og blålys og vanlige julelys.

Vi har hengt opp utelysene! Og det er så deilig å ha det i boks. For det var meldt minus sytten og storm i kastene og julelysoppheng er typisk barfingeraktivitet, men det var ikke så ille som meldt og vi ligger litt i le. Og så var det meldt samme værtype fremover så det var ikke noe å vente på og vi kom oss ut og i arbeid.
Og så blir jo resultatet alltid litt mer RART enn FINT, men æh. De er oppe. Det er fint. I fjor må jeg ha hatt en liten klartenkthet hengende over hodet på et tidspunkt, for det viser seg at jeg har kjøpt nye utelys på salg, så vi hadde én lang lenke der alle lysene fungerte, og alle var i samme fargekulør, og der ikke halvparten blinket på en gladkristendisko-måte, så takk til meg. Kan overhodet ikke huske å ha gjort dette. Men det var godt gjort. 
Så har vi fortsatt noen som dirrer i irriterende blått, rødt, grønt og gult, og hva i himmelesn navn elektroblått gjør i julelys er meg et mysterium, men det gjør barnet glad så de er hengt opp i trehytta. 
Det er mulig de gjør moren, den skjøre tilstedeværende estetisk hypersensitive moren mer irritert ann hva det gjør barnet glad, så de kansje blir justert. Får se. Vi har ogå en lenke som har lyspærer, altså som er lyspæreformet på en måte for det er jo led-lys, og de var vel varmgule men alle i familien omtaler dem som øl-lysene, og de kom opp men muligens kommer de ned igjen. Det haster ikke. 
Og julekrans. Det er komplett.

Nå har jeg lyst på en lenke med rødelys. Vi kjørte forbi noen som hadde det og det var så fint. Blandet med vanlige. Og vi trenger jo ikke flere julelys nå, men samtidig så skal man være glad for å være menneske, og jeg har lyst på røde julelys så når romjulssalget kommer så tror jeg at jeg kommer til å Unne meg. 

Og mens vi holdt på med dette, kom en kompis forbi, og ga sin mening i øl-lys-debatten, og etterpå gikk vi inn og drakk kaffe, og jeg kom på, at da jeg var en slags ungdom, men si i tyveårene da, så var det staseligste en helgedag kunne inneholde en skikkelig lang kafétur der man bare satt og sjorret hele dagen og der folk kom og gikk og nå er det der VERSTE jeg kan tenke meg. Jeg blir helt utslitt bare av tanken og det er sant at jeg alltid er litt sur lørdags ettermiddag for da har jeg og Jendor vært på kafé og jeg har rett og slett blitt litt overtimulert av denne aktiviteten. Men sånn hjemme, kaffe, kompis, det går. Jeg blir ikke akkurat oppfrisket av det, men jeg liker det godt og jeg blir ikke totalt kopptua av det heller. 
Men en hel lørdag på kafe, i timesvis, og så avslutte på filmklubben...det var en annen person, det.
Denne personen derimot, blir glad av å ha fått opp julelysene!


Rommet man bruker minst

Jeg er så fette pesse lei av kulden. Vanligvis kommer jo vinteren med en slags progressiv start, vi går fra et par minus, til syv åtte, og så er det kaldest i februar med minus 25 og 42. Den kurven hopper jo voldsom opp og ned med et par dritkalde dager og et par mistenkelig milde, men likevel. Det er sånn det skal være. Nå begynte vi rett på minus tyve og jeg EHR. SÅH. LEI. Alt blir så mye mer tungvint og man har så mye klær på og blir så svett og iskald på vei til jobb og på jobb er det tretten grader (åkei, det VAR det. Nå er det normalt for noen som har navnet sitt rettstavet på skiltene ved inngangen har nok klaget) og man bare NEI. Og hjelper det noe? NEI.

I går skulle jeg ta badstu når jeg kom hjem for jeg var så margfrossen. Jeg tror vi kan si at brukergrensesnittet til den badstua er for og fra andre kognitive evner enn mine. For det første tar den veldig lang tid å varme opp, det må man nesten godta synes jeg, den er jo en ovn, ikke en atombombe, men det gjør at man ikke kan holde hånden på den for å sjekke om man fikk til å skru den på, og det gjorde man ikke. Tre ganger var jeg nede for å skru den på. Første gang hadde jeg glemt at du må liksom skru den av før du kan skru den på, selv om den er av. Helt logisk, tenk vaskemaskin. Andre gang hadde jeg misset forskjellen på tidsinnstilling for påskrudd og avskrudd ovn. Jeg skjønner aldri hva den mener med det, og knappene er jo liksom på undersiden av ovnen eller gulvet så du må ligge med hodet under badstubenken for å vri, og se, og den ene er tidsinstillingen sånn at ovnen skrur seg AV etter et visst antall timer og den andre er tidsinstillingen for at ovnen skal skru seg PÅ etter et visst antall timer. Vil man ha en ovn som er på eller av? Der man ligger med hodet under en badstubenk og fryser? Og egentlig ikke ser hva som står, bare en hel masse tall? Vil man ta badstu med høyt tall eller lavt tall? Fryser man mye eller litt? Velger alltid feil, det har ikke noe med temperatur å gjøre. Man skal velge AV og tallet tre, da er det tre timer til den skrur seg av. Ikke PÅ og åtte, da blir den ikke ekstra varm og på, men den skrur seg på om åtte timer. Da vil ikke jeg ta badstu mer.

Etter tredje forsøk var ovnen på, men nå var det jo på tide å skru den av for å legge barnet. Her trødde the Stig til og la barnet enda det var min tur, så jeg fikk ta badstu, som nå var oppe i deilige tredve grader eller noe sånt, (vi har ikke termometer), tredve grader funker litt også, om det er det man har og om man hiver nok vann på ovnen. Men da blir det å ta badstu en veldig aktiv aktivitet og det var ikke det jeg ville og nå var jeg lei og alt var litt feil uansett. 
Men i det minste gikk ikke brannvarsleren og vekket den som var blitt lagt av den andre, for det gjorde den sist. Det er da i det minste noe.
 
Og i dag ser jeg ut som en puddel for det er det badstu gjør med håret, det hadde jeg glemt. 
Det er mulig jeg ikke gjentar dette i aller nærmeste fremtid. 
 
 


Deeskalerende desember

Jeg har akkurat sovet en halvtime utover pulten min, og nå virker dagen så mye mer overkommelig. Jeg har ikke begynt å sove på ting i tide og utide, men jeg hadde sånn hodepine og alt var umulig, og etter bare en halvtime på skrivebordet og Sami Folkart (ble litt bratt i nakken rett på pulten) er jeg nå i mye bedre form. 
Og litt kaffe. 

Jeg har litt stress! Det har blitt for mye å gjøre til neste år (IGJEN) og nå er det jul og det blir aldri sånn stille og koselig, plutselig er det romjul og så er det over. Selv om jeg lever i en av de mest likestilte forholdene jeg vet om (det er ikke bare jeg som vet om ungen har rene bukser og om det må kjøpes nye votter) så er liksom jeg adm. dir for julen. Alle er med på å vaske, bake, pynte osv, men det er jeg som må bestemme når det skal gjøres og legge til rette for at det blir mulig å gjennomføre, og adminsitrere forberedelser for tilrettelegginger. Og nå er det snart julaften. Helgene flyr i avslutninger og diverse. Vi har ikke fått hengt opp julelysene ute enda. (JEG har ikke det, liksom). 
Nuvel. Adventsstjernene er oppe. Ungen har julekalender. 
 
Hvis jeg klarer å holde koken her på verkstedet så tror jeg at det blir lettere å takle hjemmestresset. Og det betyr tildels å forberede neste utstilling i januar, men også å fortsette å si GJE MÆ ET ARK TIL! og produsere ting over an lav sko uten å stoppe opp og si nei til seg selv, sånn som jeg har gjort i november. Det har vært fint. 




Formiddagen utregnet

arbeidslyst: 0% antall soloutstillinger jeg er nødt til å jobbe med: 2  antall ting jeg gleder meg tlil akkurat nå: 0 antall kolleger: 0 ant...