2016

I 2016 har jeg tenkt å være nådeløs med køsnikere. Nå er det slutt med silkehanskene.

Godt nytt år til alle dere andre.

Slutt med det der!

Guhd jeg blir matt av folk (kvinner) som omtaler seg selv som lille meg. Lille jeg! Tenk at lille jeg skal få Blædi Blædi.
Det er ikke greit med mindre du er dverg og du omtaler deg selv i en sammenheng der omgivelsene er bygd for ekstremt storvokste.

Sånn det ble, sånn

Det ble ingen utfart til kirkegården. Men det var jo allerede bestemt.
Derimot måtte vi dra og handle. Og jeg som hadde gledet meg til litt julefred.
Ikke for det, vi har en trivelig butikk og det var ikke noe særlig kø, men det var liksom tanken om at ikke noe mer måtte ordnes. Men det måtte det.
På lillejulaftnes kveld tok vi opp pinnekjøttet for å legge det i vann. Mamma hadde vært med meg og handlet pinnekjøtt, og beregnet at jeg trengte 250 gram pr pers. Og da vi tok opp våre ynkelige 250 gram hver innså vi at da skal man være rimelig småspist. Nå kunne vi jo tatt opp mer men vi skulle ha gjester på det samme pinnekjøttet tredjedagen og når man har gjester vil man ikke sitte og rope IKKE TA MER NÅ! HUSK AT STEFFAN OGSÅ MÅ FÅ!
Løsninga ble å ta opp en elg istedet. Og omstendig tørke de 500 gram som hadde ligget ti minutter i vann.
Så da måtte det ordnes elgetilbehør. Og drar man på butiken er det alltid litt til som må ordnes.
Men det er da greit det.
Og så skypet vi med hele slekta, i omganger. Jendor er veldig glad i å se på tv så han synes skyping er kjempegøy. Iallefall hvis han får høyreklikke litt også.

Men såpas mye styr med skypekø og steik og sauslaging ble det at jeg aldri kom meg ut av pysjamasen. Og det var jo egentlig litt deilig.

Jeg selvbedrar. Enligt traditionen.

I fjor feira jeg julen i Stockholm. Det var egentlig ikke noe eget valg, jeg var kjepesupergravid og kunne nesten ikke gå på grunn av et ledd i hofta jeg aldri skjønte så mye av fordi all kommunikasjon om dette foregikk på svensk og litt over hodet på meg. Jeg syntes det var litt trasig å skulle feire svenskjul.
Men jeg hadde planer for hvordan jeg skulle feire mest mulig hjemmejul.
Vi skulle dra på kirkegården. Og tenne lys. Bare det gikk i orden så hadde jeg liksom min jul i boks.
Nå kunne jeg riktignok ikke gå. Og det er langt til kirkegården. Men jeg hadde tenkt at the Stig kunne sparke meg på sparken. Ååååh så julete det kom til å bli.
Og nesten akkurat som hjemme.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg så glatt kunne overse det faktum at vi a) ikke hadde spark og b) det uansett ikke var sparkeføre. Her har de jo barmarkssesong  på de underligste tidspunkt. Jeg var helt oppsatt i hodet mitt på at dette var en plan som kunne gjennomføres.
Jeg innså selvbedraget på lillejulaften. Ikke bare var det snømangel og sparkemangel, men det var jo faktisk også LYST. Det ble jo helt feil. Man kan jo ikke tenne lys i lyset. Det må man gjøre i mørtna. Men her blir det jo ikke mørkt før ved middagstid og da kan man jo ikke slepe seg rundt på fjerntliggende kirkegårder. Særlig ikke når man ikke kan gå mer enn ti meter av gangen.
jeg ble faktisk veldig lei meg da jeg innså dette.

I år har jeg gjentatt det hele. Ja, glem det med sparkeføre da, for jeg kan gå selv.
Men det er jo fortsatt LYST. Innså jeg i dag. Selv om jeg faktisk kommer meg til kirkegården i år blir det jo ikke plutselig mørkt bare for at jeg vil ha det som hjemme. Og det er fanden suse meg tretten grader ute!

Sukk.
Heldigvis har vi medbragt pinnekjøtt i det minste.


Julegaver

Jeg har kjøpt en julegave. (Jeg har kjøpt mange, men det skal ikke handle om dem.)
Det er et vindustermometer. Og jeg syntes det var så smart for det har sånne sugekopper på. Da kan man ta det av og på! Lett! Og man havner aldri mer i den situasjon at enkelte nærtstående individer forsøker å reparere et termometer som er fastskrudd utenfor vinduet på hybelen i tredje etasje ved hjelp av en lighter strukket med bevinklet arm ut av H-vinduet for så å forskrekket oppdage at termometeret tar fyr. (Ok, veldig nærtstående. Det var meg)

Det er to abere ved denne gaven, som er til noen i min egen husstand. Disse abere overså jeg bevisst i gleden over sugekoppene.
Jeg mener å ha hørt at sugekopper ikke fungerer når det blir kaldere enn minus tyve.
Og. Det går uansett bare til minus tredve. Så det er ikke et helt funksjonellt termometer.
Men det har sugekopper.

Jeg kunne ha avslutta der og holdt meg til ett tema pr innlegg, som Store Bloggere insisterer på at er veldig viktig for å få masse lesere, pluss det med masse bilder, men jeg hører jo aldri på noen så her er neste innspill:
Så dere at jeg skrev at jeg hadde kjøpt mange? Julegaver altså?
Det er helt upolitisk korrekt. Vi får jo sånn gratisavis for vår bydel her i Stockholm. Der er det alltid en fempågaten. Nå sist var spørsmålet "har du kjøpt julegaver?" ( Ikke "er du ferdig med julegaveinnkjøpene.")
Fire av fem svarer Nei for det bidrar bare til den svindlande överkonsumptionen i samhellet. I ulik språkdrakt.
Da jeg leste denne anketten (en..q...ueten?) tenkte jeg, som jeg har gjort så mange ganger i det siste:
Hadde Tilsammans hatt premiere i dag hadde ingen svensker skjønt hvor det er meningen at man skal le. 

Heller barnevernet

Noen sa at man må slutte å demonisere barnevernet ved å nevne dem i sammenheng med gulvvask og sånn. Jeg er helt enig. Heia barnevernet.
Jeg er dessuten mer redd for de der interesserte arkeologene. Jeg har nemlig hørt at om de finner noe interessant blir man som eier av tomta ansvarlig for å holde dem i kosten mens de leter. Det vil si, man skal vel betale dem ordinær lønn. Er det noe jeg ikke orker akkurat nå så er det et gjeng arkeologer som ligger og skraper på kjøkkengulvet mens de eter opp den siste rest av foreldrepengene mine.

Jeg har dessuten vasket kjøkkengulvet nå. Er det noen som har fundert på å utvikle et superlim basert på bananer? Hvis ikke, har jeg et punkt til "eventuelt" på møteordenen for neste års internasjonale romfarts- og forskningskongress.

Lengselen etter brødbakst

(tanakofta, du kan hoppe over dette innlegget.)

Selv om man er hjemme med barn, hender det at man leser en og annen blogg. Ikke så ofte som før. Men det hender. Og da kanskje bloggene til andre som er hjemme med (andre) barn. Og de skriver sånn Ja jeg baker mye for tiden hehe men jeg går jo hjemme i foreldrepermisjon. For eksempel.
Og jeg bare...jeg vet da sannelig om her kommer til å bli vaska til jul. For jeg går hjemme i foreldrepermisjon. Jeg har ikke tenkt å fortelle hvor lenge siden det er jeg vaska kjøkkengulvet for da kommer nok både barnevern og saneringseksperter og interesserte arkeologer.
Jeg får ikke gjort noe.
Når Jendor sover i løpet av dagen sitter jeg enten og stirrer dødt på internett eller så jobber jeg. Med den jobben jeg har foreldrepermisjon fra og som jeg har planer om at fortsatt skal være der når jeg er ferdig å foreldrepermiere. Jeg smetter inn en mail her og et svar der og forsøker å få to tanker til å henge sammen så jeg ikke virker helt hjernedød når jeg kommuniserer med folk som ikke er hjemme i foreldrepermisjon og som synes jeg bruker rimelig lang tid på å svare på de enkleste mail.
Jeg baker ikke brød.

The Stig sier at jeg må huske at barn er forskjellig, sover forskjellig, og det å være i foreldrepersmisjon og jobb samtidig er forskjellig fra de fleste andre driver med.

Jeg vil bake brød.
Jeg vil bake altfor mye brød siden jeg går hjemme i foreldrepermisjon.

dagens outfit

i dag har jeg skjørt. til mitt på leggen

litt fin/litt ser bare ut som en læstadianer.

En liten obserrvasjon med påfølgende spørsmål

Nå før jul er det veldig mange bokhandlere som selger gavebøker. Og her i Stockholm i turisttraktene er det mange giftshops.
Da spør jeg. Gavebutikk? Gavebok? Altså noe du ikke kunne tenkt deg å ha sjøl, men helst vi gi til noen andre? Hvor er logikken i det?

mvh frk

Kjære naboer i fjerde

Ja, dere ja. Det var en stund siden sist.
Jeg må i ærlighetens navn innrømme at jeg ikke har savnet dere.

Hør her: Når man klarer å vaske klær tolv timer i strekk, jmf booking av tvättstugan, så klarer man vel for fanden hoppe å plukke opp drithaugene etter den der monstrøse kamphunden man åpenbart tror man er i stand til å ta vare på, eller hva?

Det vil si

Ja det er jo ikke egentlig meningen å stoppe befolkningsveksten.
Jendor er jo mer enn en som skal feire livet hver natt i timesvis. Men akkurat nå er det såpass mye av det at overskuddet er litt borte. Og jeg får meg uansett ikke helt til å skrive om det der fortsatt tannløse lille smilet og hmmm-ingen når han spiser mandarin. Sånt gjør seg best live.

Nå har vi et lite forsøk gående der vi gjør det motsatte av hva helsesøstra sa. Hun mente vi skulle legge ham senere og senere til han sov hele natta, men nå kommer han seg i seng sånn ti -halv elleve, (for JEG klarer ikke legge meg noe senere) og synes 04.00 er en ok tid å stå opp på. Nå skal vi forsøke å følge de rådene det virker som om resten av universet gir: legge tidligere og blunde mindre. Skal han i seng klokken elleve må han jo ha en ettermiddagslur etter ettermiddagsluren. (Som er etter formiddagsluren som er etter morraluren)
Vi får se hvordan det går. Vi har jo forsøkt å legge ham tidlig før. Men det er lettere å stå opp klokka fire om man har lagt ungen klokka sju enn når man har lagt ham klokken halv elleve, iallefall.

Jah. Sånn er det. Jeg sendte min sjukt osugne kompis et bilde av Jendor Dritsøt etter den kommentaren og sa "men en sånn her vil man vel ha!". Hvorpå hun svarte "nja men en sånn mössa vill jag ha!"
Det kan jeg forstå. En lue våkner ikke klokken fire om natten og vil slå av en prat.

Man gjør sitt for kloden

En kompis av meg sa
"man blir sjukt osugen på att skaffa barn när man läser din blogg..."

Frk. Figenschou. Holder befolkningsveksten nede.

Emhnszftr...eh?

Jeg har begynt på tusen innlegg, men jeg er så trøtt. Kombinasjonen søvløs mamma og søvnløs baby= når mammaen endelig sovner, våkner baby=katastråf=dårlig grunnlag for blogging.

Hejdå.

Man gjør sitt for miljøet, iallefall

Du vet når du skal ta det der nye hurtigtoget, og så
-står det INNSTILLT når du kommer til stasjonen.
-og så er det satt opp buss men du har beibi og ingen vet om det finnes noe barnesete
-og så er det faktisk en av bussene som har barnesete
-men sjåføren forlanger at du fester det selv for han kan ikke med det
-og du påpeker at han har ansvaret for sikkerheten ombord og at du verken har sertifikat eller bil og dessuten har gått hen og kjøpt en togbillett
-og så kommer det heldigvis en annen passasjer og kan med det setet
-og så starter man på en lengre busstur med en beibi som ikke kan fordra å sitte i bilsete, og du har jo av den grunn kjøpt togbillett
-og beibien høylydt begynner å anklage deg for dårlig foreldreskap før man engang har kommet inn i Sverige, og det er langt igjen
-det er langt igjen
-og du er plassert ved siden av en svær hund og kjenner at allergien begynner å anklage deg for dårlig plassering
-og beibien etter tre timer sovner, ett kvarter før dere er framme på det stedet der dere skal bytte til tog
-og dere bytter til tog og beibien våkner men er tross alt ganske blid
-og så kommer det over høytalerne at dette toget kommer ikke til å gå noen steder, for det ligger et tre over en skinne en plass og mesker seg, og det er bestillt nye busser
-men man får beskjed om å bare bli sittende på toget for ingen aner når bussene kommer, og man får skifta bleie på beibien og strekket litt på kroppene
-og kjøpt en jåggert på bistrovogna, uvitende om at dette skal bli døgnets eneste måltid
-og konduktøren kommer og sier at det ikke er barnesete på de bussene, og det er bestilt taxi
-og etter en time kommer det en taxi, og man ut av toget med alt sitt pikkpakk, men det barnesetet er for et barn som minst kan den lille multiplikasjonstabellen
-og så bestilles det ny taxi
-og så kommer den etter en time, og den har barnesete, men sjåføren vet såklart ikke hvordan det festes, men man gjør sitt beste
-og man starter ferden mot neste sted der man skal bytte over til tog
-og så må sjåføren bare ha en røyepause
-og beibien liker ikke å sitte i barnesete
-og sjåføren kjører feil
-men etter et par timer kommer man fram
-og så er det en ubemannet stasjon,
-og ingen vet noenting,
-og det er info på skjerm,
-og den endres,
-og endres,
-og endres,
-og man hit og dit med barnevogn og kofferter og stellebag og ryggsekker og en beibi som alvorlig vurderer adopsjon
-og man finner et tog som står på et spor som det ifølge en skjerm skal gå et tog ifra, men det står Gøteborg på toget og dit hadde man ikke tenkt seg
-men passasjerene på toget sier at toget kanskje skal til Stockholm
-og etterhvert finner man en konduktør som sier at det muligens stemmer
-og man bare prekeverer seg og venter for det er jo ikke noe vits å vente ute på perrongen
-og man bytter bleier og får strekket litt på kroppene
-og går gjennom julegavene og spiser det som er spiselig
-og så kommer det en ekstremt pratsom sverigedemokrat og forsurer miljøet
-og timene går
-mange av dem
-og så sies det over høytalerne at toget skal gå til Stockholm om man bare finner noen som kan kjøre det
-og man lurer på hvor vanskelig det kan være og vurderer å tilby seg
-men man har verken sertefikat eller bil
-og beibien begynner å bli skikkelig, skikkelig lei og har begynt å forhøre medpassasjerene om adopsjonsmuligheter
-og timene går og så kjører toget, mot Stockholm
-og dit skulle ikke sverigedemokraten men er desverre fortsatt ombord på toget
-og to timer senere er man på t-centralen
-og det er ikke så lenge til banen man skal med går
-og beibien sover
-og fjorten timer etter at toget aldri forlot Oslo er man hjemme hos seg selv
-og det finnes en frosenpizza i fryseren
-og beibien synes at nå er det på tide å stå opp
-men lar seg overtale til å sove litt til
-og man kommer seg i seng

Ja, sånne dager vet dere. De tar litt på. Da tenker man at "hurtigtog" er en unøyaktig betegnelse.

Når jeg tenker meg om-

Man skal vel snakke om julen!
Jeg har ikke pyntet til jul enda. Det skyldes delvis snørr og delvis at vi ikke har vært i Stockholm og det er der jeg pynter til jul. Eller jeg pynter i Kirkenes også, men ikke i år og det er litt annerledes uansett på grun av nomadiseringen og nå ble en veldig enkel setning som vanlig unødvendig komplisert av at alt skal korrigeres.
Jeg har ikke pyntet til jul.
Jeg og søstersen skulle ha juleverksted men det ble byttet ut med en slags quiz. Eller det var en helt vanlig quiz, med lokalt tilsnitt. Hvilket år ble selskapet Sør-Varanger Invest stiftet? Hvilken idrett er E. Gimse kretsmester i? Hvilke steder er nevnt i Sør-Varanger-sangen? Solemia fikk ett poeng på hele quizen. Varangerfjoooorden er helt riktig nevnt i Sør-Varangersangen. Hun kunne jo også nevnt Sør-Varanger. Men det var det ikke en eneste deltager om tenkte på. Det var veldig artig men ikke så julete, innså vi sånn i ettertid.

Og jeg og mamma har vært på julegaveshopping og vi er nå, 6te desember, ferdig med julegavene. Flinkflinkflink. Det var en litt forvirrende seanse for først dro vi og kjøpte noen bøker til enkelte nærmeste, og så plutselig skulle mamma begynne å dra meg inn i klesbutikker og bare Den va vel fin? Den her da? Lik du den her? Og jeg bare inni meg ååååneeeeei og jeg var jo ikke forberedt på at vi skulle kjøpe julegaver til meg også og skulle ønske jeg var mer forberedt for jeg er ikke spesielt glad i å handle klær på kommando og det ender bare med at jeg i desperasjonen finner noe som kan gå an men som ikke egentlig er noe jeg har ønsket meg. Men så fant jeg en kjempefin kjole!
Den her ønske æ mæ!
sa jeg og mamma så på meg og sa Æ har kjøpt julegava til dæ.
Jeg aner ikke hva vi holdt på med inne i den klesbutikken.

Julen skal tilbringes i svenskelandet. Vi gjør som vi gjorde i sommer da var vi en hel måned av sommerferien i Stockholm, og tar juleferien også der. Litt synd at enkelte koftesyende individer skal tilbringe samme tid i Kiruna, jeg hadde tenkt å tilsnike meg litt hjelp med armene. Men er det noe som er sikkert når man driver og tvangsnomadiserer på denne måten så er det at det kommer flere sjanser.

Javel, dette innlegget handlet veldig lite om julen.
Jeg skulle ha skrevet om de der pingvinene.

Hei

Ja jeg er ikke død altså.
Men ganske trøtt og litt snørrete, om det gjelds?

Egentlig ikke. Såh, hva skal vi blogge om da? Pingviner?

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...